Redigerer Utenriksdepartementet (Norge) (avsnitt)

===Etableringen===
Utenriksdepartementet ble opprettet i 1905, i forbindelse med [[Unionsoppløsningen|Norges løsrivelse fra unionen med Sverige]]. Vedtaket om å opprette UD ble gjort 7. juni, og departementet trådte i kraft 15. juni 1905. Jørgen Løvland var den første utenriksministeren. Norge kunne likevel ikke sende ut diplomater, eller på andre måter opptre som en utenriks&shy;politisk aktør, før landet var anerkjent internasjonalt som en selvstendig stat. Anerkjennelsen avhang på sin side av en formell og reell sanksjon fra [[Oscar II|Kong Oscar]]. Inntil denne kom 26. oktober 1905 skulle norske utenriksinteresser fortsatt ivaretas av svenske ambassader og konsulat. 

Arbeidet for en egen norsk utenriksrepresentasjon ([[Unionsoppløsningen#Konsulatsaken|«Konsulatsaken»]]) var en av de avgjørende konfliktene mellom Norge og Sverige i unionens siste år. Historikere er imidlertid uenige om hvorvidt dette i seg selv var en viktig sak for norske politikere, eller om det ble brukt som påskudd i arbeidet for en oppløsning av unionen. Forløperen til UD var ''Afdelingen for Udenrigske Sager, Handel og Søfart'' som ble opprettet som følge av konsulatstriden (Kgl.res. 8. juni 1899). Avdelingen, som hørte under [[Indredepartementet]], besto av to kontorer, 1. Utenrikskontor for konsulatvesenet og sjømannssakene, og 2. utenrikskontor for traktat- og grensespørsmål pluss korrespondanse med utenriks&shy;departementet i Stockholm. Stortingets opprettelse av UD i 1905 skjedde i en periode da de europeiske utenriks&shy;departementene vokste raskt.»<ref>Iver B. Neumann og Halvard Leira Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 Oslo: Pax, 2005.)</ref>