Redigerer Urslavisk (avsnitt)

==Progressiv palatalisering==
[[Fil:Przeworsk Chernyakhov.png|thumb|right|250px|Øst-Europa på 200-tallet e.Kr.:
{{Legend|#F89765|[[Tsjernjakhov-kulturen]]}}
{{Legend|#50FF50|[[Przeworsk-kulturen]]}}
{{Legend|#FF5050|[[Wielbark-kulturen]] (satt i forbindelse med [[gotere|goterne]])}}
{{Legend|#FFFFA8|en baltisk kultur ([[Aesti]]/[[jotvingisk]]?)}}
{{Legend|#FF50FF|[[Debczyn-kulturen]]}}
{{Legend|#8000FF|[[Romerriket]]}}
]]
Den palataliseringen som antagelig er eldst, blir ofte kalt den «tredje» palataliseringen (heretter kalt progressiv palatalisering) på grunn av forvirring om de eksakte fonetiske omstendighetene som forårsaket den, samt på grunn av former som nominativ entall *otĭ'''c'''ĭ (fra ''*otĭ'''k'''-os''), mot vokativ entall *otĭ'''č'''e (fra ''*otĭ'''k'''-e''), som fikk det til å synes som om den progressive palataliseringen fant sted etter denne første regressive palataliseringen (se under). Imidlertid kan man ved å ta hensyn til og ordne andre diakroniske endringer (slik som det faktum at bakre vokaler ble mer fremre etter palatale konsonanter) på en tilfredsstillende måte forklare de fleste av disse uregelmessighetene, samtidig som man setter den «tredje» palataliseringen før de to andre i tid.

Den progressive palataliseringen foregikk slik: Velare konsonanter ble palataliserte (*k, *g, *x → *{{Unicode|ḱ}}, *{{Unicode|ǵ}}, *{{Unicode|x́}}) når de kom etter en fremre trang vokal (lang eller kort) og sto foran en midtre bakre vokal (lang eller kort) over en [[morfem]]grense. En *n eller *r mellom velaren og den trange vokalen synes ikke å hindre denne palataliseringen. Dessuten må den foregående fremre trange vokalen selv komme etter en konsonant.

Slavisk kontakt med [[germanere|germanske stammer]] (slik som de vandrende [[gotere|goterne]]) omkring 100- eller 200-tallet er det tidligste tidspunktet da den progressive palataliseringen kan ha foregått, ettersom slike lånord som *kuning → kŭnędzĭ («konge») og *pfenning → *pěnędzĭ («penning») reflekterer denne palataliseringen. Etter 800-tallet var palataliseringen antagelig ikke lenger virksom, ettersom [[væring]]ene (*varying-) var kjent som {{Unicode|варѧгъ}} (''varęgŭ'') i den østslaviske språkgrenen (ukrainsk og russisk, uten palatalisering av *g til *z), mens nominativ flertall {{Unicode|варѧ'''з'''и}} (varęzi) og lokativ entall viser at den andre regressive palataliseringen fortsatt var virksom, eller at formene er dannet ved [[analogi]] med andre substantiver som endte på velar konsonant.