Redigerer Urindoeuropeisk (avsnitt)

=== Historie ===
:''Hovedartikkel: [[Indoeuropeistikk]]''
Den klassiske fasen i indoeuropeisk [[sammenlignende lingvistikk]] ble ført fra [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgitt i [[1880-tallet|1880-årene]]. Brugmanns reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan anses som begynnelsen til den moderne indoeuropeistikken.

Urindoeuropeisk slik det ble beskrevet tidlig på 1900-tallet aksepteres stort sett stadig; det senere arbeidet har for det meste bestått i raffinering og systematisering, samt innlemmelse av ny informasjon, særlig av de [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] grenene, som var ukjente på 1800-tallet.

[[Laryngalteorien]], som ble diskutert fra 1880-tallet, ble alment anerkjent etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdagelse av etterlevninger av disse hypotetiske fonemene i anatolisk, i [[1927]]. [[Julius Pokorny]]s ''Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch'' ga et overblikk over den leksikalske kunnskapen som var blitt samlet inntil begynnelsen av 1900-tallet, men unngikk den samtidige utviklingen innenfor morfologi og fonologi, og overså stort sett anatolisk og tokarisk.

Generasjonen av indoeuropeistikere som virket i den siste tredjedel av 1900-tallet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utviklet en bedre forståelse av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' ([[1956]]), av forståelsen av [[avlyd]]. Fra 1960-tallet ble kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå disse språkenes slektskap med urindoeuropeisk.