Redigerer Uralfjellene (avsnitt)

== Geologi ==
Uralfjellene er blant verdens eldste fremdeles eksisterende fjellkjeder. I forhold til alderen på 250 til 300 millioner år er fjellene usedvanlig høye. De ble dannet ved slutten av [[Karbon (geologi)|karbon]]-perioden, da det vestlige [[Siberia]] (Sibir) kolliderte med den østlige delen av [[Baltica]] (som sammen med [[Laurentia]] (Nord-Amerika) dannet et lite [[superkontinent]] kalt [[Euramerika]]) og [[Kasakhstania]] og dannet superkontinentet [[Laurasia]]. Senere kolliderte Laurasia og [[Gondwana]] og dannet superkontinentet [[Pangaea]], som etterhvert delte seg opp til de syv kontinentene vi kjenner i dag. Europa og Siberia har vært sammenhengende hele tiden siden.

Uralfjellene ble første gang utforsket på en systematisk måte av den russiske mineralogen Ernst Karlovich Hofmann (1801–1871) fra universitetet i [[St. Petersburg]]. Han begynte sitt arbeid i regionen i 1828, og han tilbakela tusenvis av kilometer på sine forskningsreiser i Uralfjellene og samlet en enorm mengde av mineraler, som blant annet [[gull]], [[platina]], [[magnetitt]], [[ilmenitt]], [[perovskitt]], [[rutil]], [[kromitt]], [[krysoberyll]], [[kvarts]], [[zirkon]], [[uvarovitt]], [[fenakitt]], [[topas]] og [[beryll]].