Redigerer Unix-liknende (avsnitt)

== Kjennetegn ==

=== Organisering av filer ===
* Sett fra brukerståsted er det viktigste kjennetegn for Unix-liknende systemer at de samme verktøyene er tilgjengelige - i praksis de fleste kommandolinje-programmene som er nevnt i Single Unix Specification: ls, vi, sed, awk, grep, find, etc.
* Enhver node i filsystemet er en fil, deriblant mapper, symbolske lenker, fysiske lagringsenheter, og sockets for kommunikasjon mellom prosesser.
* Filer har rettigheter, eierskap og gruppetilhørighet, samt et unikt tall, inodenummeret.
* Mappehierarki: Skråstrek «/» er øverste mappe, ''rotmappa''. Det finnes altså ingen stasjoner eller stasjonsbokstaver som på Windows/DOS. Filsystemet som er ''montert'' i rotmappa kalles ''rotfilsystemet'', andre filsystemer kan monteres hvor som helst i mappehierarkiet. Dette kan brukes til å skille vilkårlige deler av mappehierarkiet til separate lagringsmedier. Som en konvensjon har de viktigste mappene navn på 3 bokstaver, og filnavn inneholder helst ikke store bokstaver eller mellomrom.

=== Programmer ===
En tidlig Unix-filosofi var at det er bedre å lage mange små men gode programmer framfor ett stort. Unixplattformen har derfor et rikt utvalg av ugrafiske småprogrammer, verktøy, som de kalles. Skripting og kjeding av programmer er dermed gunstig og ganske utbredt.<ref name=":0" />

=== Kommandolinje ===
For et Unix-liknende system er grafisk brukergrensesnitt valgfritt, ikke en nødvendighet. Kommandolinjen er startpunktet og tilgang til kommandolinjen er obligatorisk. De aller fleste programmer er tilgjengelige via kommandolinjen, kan kjedes og plasseres i skripts (kommandofiler) – i praksis nye kommandoer for spesifikke oppgaver.