Redigerer Unionsoppløsningen (avsnitt)

===Unionens voksesmerter===
Norge var økonomisk ille ute etter Napoleonskrigene. Storbritannia foretrakk å importere trelast fra [[Canada]], og skogseiere, sagbrukere og skipsredere på Østlandet fikk merke dette. Flere gikk konkurs. I tillegg hadde den norske [[Speciedaler|daleren]] vært gjennom en kraftig inflasjon, og den ble ikke stabilisert før på 1840-tallet.<ref name="snlunion">[http://snl.no/Norges_historie_fra_1815_til_1905 Norges historie fra 1815 til 1905] Store norske leksikon, hentet 7. februar 2013</ref> Da Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, måtte Norge ta på seg ansvar for en del av Danmark-Norges felles statsgjeld.

[[Karl III Johan|Karl Johan]] ble norsk konge i 1818 etter at Karl II døde. Han ønsket et tettere forhold mellom sine to kongeriker, men hans «amalgasjonspolitikk» ble iherdig motarbeidet i Norge, som hadde egen Grunnlov, eget Storting og eget embetsverk. Stortingets ''grunnlovskonservatisme'' hindre ham i å gjennomføre forfatningsendringer som svekket landets selvstendighet. I tillegg tapte Karl Johan også kampen om [[veto|absolutt veto]] og avskaffelse av adelen. Absolutt veto ble avskaffet allerede i Grunnloven.<ref>[http://www.cas.uio.no/glimt/2012/Mestad.php En moderat revolusjonær grunnlov]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - GLIMT 2012, november 2012, hentet 31. januar 2013</ref> Karl Johan hadde selv godkjent Grunnloven med mindre justeringer, men vetoretten var ikke blant justeringene. Dermed var kampen om absolutt veto tapt i starten.

En av de første sakene som Stortinget behandlet, var avskaffelsen av adelen. I 1821 hadde forslaget om å avskaffe adelen gått gjennom i tre påfølgende Storting, og Karl Johan kunne dermed ikke forhindre at det ble vedtatt. Likevel markerte Karl Johan sin misnøye ved å hinte om [[statskupp]] og arrangere en militærmanøver på [[Etterstad]] rett utenfor [[Oslo|Christiania]]. Stortinget gikk med på et kompromiss; kongen sanksjonerte avskaffelsen av adelen mot at landet selv måtte betale statsgjelden.<ref name="karljohan"/> Karl Johan hadde imidlertid oppnådd en betydelig reduksjon av Norges statsgjeld. Som konge var han stort sett populær, særlig blant bøndene, som mislikte embetsverket.<ref name="karljohan">[http://nbl.snl.no/Karl_3_Johan Karl 3. Johan] - Norsk biografisk leksikon, artikkel av Erik Bjørnskau, hentet 31. januar 2013</ref> Karl Johan var ofte i Norge som både kronprins og konge.<ref name="karljohan"/>