Redigerer Unge Venstre (avsnitt)

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
=== Den tidlige tiden ===
Unge Venstre ble stiftet den [[27. januar]] [[1909]] på et møte i [[Det Norske Studentersamfund|Det Norske Studentersamfundets]] gamle lokaler i Oslo, og er med det den nest eldste ungdomspolitiske organisasjonen i Norge.<ref name=":0">Paarup Michelsen, Lars-Henrik & Melby, Guri (red.) ''Demokratiets avantgarde'' (2008)</ref> Oslo Unge Venstre hadde blitt stiftet året før, som en del av konsolideringen av Venstre i 1908. Formålet med stiftelsen av Unge Venstre var å drive opplysningsarbeid og valgkamp for Venstre, samt å «bevege ungdom for å interessere seg i politikk». 

Ved slutten av første verdenskrig var organisasjonen nesten blitt borte, men i 1920 ble det holdt nytt landsmøte for å blåse nytt liv i Unge Venstre. Dette lyktes bare i beskjeden grad, og i 1926 ble det arrangert et nytt landsmøte med samme formål. Denne gangen lyktes det å holde organisasjonen oppe, og man begynte med «Det Liberale sommerkursus» – forløperen til sommerleiren. 

Med [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] i 1940 ble de politiske partiene forbudt, og Unge Venstre kunne ikke drive aktivitet. Mange medlemmer av Unge Venstre ble del av den illegale pressen og Hjemmefronten under krigen, og mange ble arrestert og fengslet. Enkelte ble også sendt i konsentrasjonsleir eller dømt til døden. Venstre og Unge Venstres arkiv ble konfiskert og har aldri kommet til rette. 

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i [[Sandefjord]] og valgte [[Helge Rognlien]] til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på [[Venstres Hus]], som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje». 

Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere i 1950-årene hadde sittet sammen i fangeleiren [[Buchenwald]]: Helge Rognlien, [[Jon Ola Norbom]] og [[Simen Skjønsberg]]. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I [[1949]] ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til [[IFLRY]]. 

Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom øst og vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppet. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i øst og Unge Venstres tidligere skepsis til [[NATO]], ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant [[Halle Jørn Hanssen]] som var leder fra [[1964]] til [[1966]].

Allerede i 1960-årene gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot [[Vietnamkrigen]] var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i [[1969]] ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater.

=== EF-striden ===
Unge Venstre og Venstre var kanskje tydeligst for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig, men i løpet av 1960-årene endret det seg. Fra landsmøtet i [[1966]] ble Unge Venstre mer og mer skeptisk til [[EF]], og Venstre ble snart delt i spørsmålet. EF-saken forsterket det allerede konfliktfylte forholdet innad i Venstre, og Unge Venstre var en viktig del av denne konflikten. Da saken om EF-spørsmålet endelig kom opp på Venstre-landsmøtet i [[Røros]], ble Venstre splittet i to partier. 

Etter bruddet på Røros trengte Venstre en nyorientering og valgte å fokusere på miljøpolitikk. Unge Venstre hadde allerede fra slutten av 1960-årene begynt et sterkt fokus på miljøsaker, og ble sterkt preget av ideer om [[økologi]]. Man jobbet mye med å skape en «grønn pol» i norsk politikk og plasserte seg således i sentrum. Da [[Kåre Willochs regjering|Willoch-regjeringen]] startet i 1981, var Unge Venstre og Venstre i sterk opposisjon, og Venstre bestemte seg for å gå til valg på en støtte til Arbeiderpartiet, men verken opposisjonen til [[Høyre]] eller miljøpolitikken var nok til å vinne valget i [[Stortingsvalget 1985|1985]]; Venstre falt dermed ut av Stortinget.

=== 1980- og 1990-årene ===
Etter valget i 1985 foretok man igjen en nyorientering som fokuserte på liberale verdier. Unge Venstre var fremdeles [[teknologi]]-pessimistisk og fokuserte mye på økologi og miljø, men saker som [[felles ekteskapslov]], nedlegging av statskirken og avkriminalisering av [[narkotika]] kom også på dagsordenen. Særlig narkotikapolitikken markerer et skille i Unge Venstres historie, da organisasjonen som tidligere jobbet tett med [[avholdsbevegelsen]] nå gikk inn for avkriminalisering og etterhvert tok eierskap til en nyorientering av norsk narkotikapolitikk.

I 1990-årene kjempet Unge Venstre for rett til adopsjon for homofile, avkriminalisering av narkotika og fritak for [[KRL]]-faget. I forbindelse med [[AUF-skandalen]] ble alle ungdomspartier kontrollert for medlemskapsjuks, og samtlige mistet mange medlemmer. Unge Venstre måtte forklare seg til [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]] for ikke å være villig til å gi fra seg medlemsoversikten på grunn av [[personvern|personvernhensyn]].

=== Etter 2000 ===
På landsmøtet i [[Bergen]] i [[2000]] ble punktprogrammet endret, og Unge Venstre gikk inn for et klart ja til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i 2006 ble en enda klarere EU-politikk utformet, og Unge Venstre er i dag [[føderalister|føderalistisk]].{{tvilsomt}} Venstre er fortsatt delt i synet på norsk EU-medlemskap. I [[2001]] vant Unge Venstre mange saker i forbindelse med det nye stortingsprogrammet, blant annet saken om homofil adopsjon. Fokuset på narkotikapolitikken fortsatte å stå sentralt og Unge Venstre fikk i [[2008]] gjennomslag i Venstre for [[heroinassistert behandling]]. Unge Venstre fokuserte fortsatt på klima- og miljøspørsmål i tillegg til [[frihandel|friere handel]] og en mer liberal [[migrasjon|innvandringspolitikk]]. 

Under [[Lars Sponheim]] kom Venstre i regjering. Dette skapte utfordringer for Unge Venstre som igjen måtte forholde seg til at partiet måtte inngå kompromisser i regjering. Særlig var [[Erna Solberg]] upopulær på grunn av sine skjerpelser i innvandringspolitikken som [[kommunalminister]]. Unge Venstre støttet forslagene om å kaste Sponheim både i 2002 og 2004, men i 2005 bedrev ungdomspartiet den mye omtalte «Viva Sponheim»-kampanjen som hyllet Venstre-lederen.

I løpet av 2000-årene startet Unge Venstre en rekke internasjonale prosjekter, blant annet på [[Balkan]] (fra 2000), i [[Hviterussland]] (fra 2006) og i [[Vest-Sahara]], og har jobbet for å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i disse landene. Unge Venstre plukket også tidlig opp saken om [[datalagringsdirektivet]], og var den første ungdomsorganisasjonen som tok standpunkt mot implementering av direktivet i norsk lov. I både [[2005]] og [[2009]] var Unge Venstre få stemmer unna å snu Venstre i [[EU]]-spørsmålet på landsmøtet, men lyktes ikke. På landsmøtet i [[2011]] vedtok Unge Venstre en uttalelse om at Venstre måtte åpne for regjeringsforhandlinger med alle borgerlige partier gitt at partiet fikk gjennomslag for sine saker. Dette skapte en debatt rundt Venstres vei frem mot stortingsvalget i 2013 som endte med gjennomslag for Unge Venstres syn på moderpartiets landsmøte våren 2012.<ref>[http://politisk.tv2.no/nyheter/her-setter-venstre-dora-pa-glott-for-frp/ ''Her setter Venstre døra på gløtt for Frp''] {{Wayback|url=http://politisk.tv2.no/nyheter/her-setter-venstre-dora-pa-glott-for-frp/ |date=20120618141056 }}</ref>

I etterkant av [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene 22. juli 2011]] fikk alle de politiske ungdomsorganisasjonene mange nye medlemmer; dette gjaldt også for Unge Venstre som hadde en vekst i 2011 på 62,3 %. Unge Venstre hadde ikke hatt så mange medlemmer siden [[1995]], da det oppga {{formatnum:2522}} medlemmer. Til sammenlikning hadde Unge Venstre i [[1999]] drøyt 200 medlemmer.{{tr}}