Redigerer
Ulv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ernæring === [[Fil:Canis lupus pack surrounding Bison.jpg|thumb|left|Ulven jakter store byttedyr i [[flokk]]{{Byline|Doug Smith/National Park Service}}]] Ulvene kan overleve på cirka 1,6–1,7 kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25 kg i gjennomsnitt. Amerikanske estimater hevder imidlertid at ulver i snitt gjerne spiser cirka 4,5 kg mat i døgnet, om tilgangen på føde er tilstrekkelig. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan gå flere dager mellom hvert måltid. Når de først spiser, kan de fortære opp mot 9–10 kg i ett måltid. Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv, som [[elg]], [[bison]]okse, [[moskusfe]] og ulike andre [[hjortedyr]], men om tilgangen på slik føde er begrenset tar den også mindre byttedyr. I [[Minnesota]], der det finnes omkring 2 500 ulver, spiser hvert dyr i snitt 15–20 [[hvithalehjort]]er hvert år. I [[Skandinavia]] er elg hovedbyttet for ulven, men den nedlegger også [[rein]], [[rådyr]], [[sau]], [[storfe]], [[rødrev]], [[bever]] og mye annet om den må. Ulv er ganske fleksibel med hensyn til kosten. Den jakter i flokk for å nedlegge store dyr, eller alene om det er en [[hare]] eller annet [[småvilt]]. Det hevdes at den er «skogens renovatør», i og med at den primært tar svake og syke dyr, og derav holder bestanden av byttedyr i «god form». Forskning viser at ulven er en effektiv og rasjonell jeger. Den jakter typisk på bytte som gir mest igjen for innsatsen. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør omkring 70 % av kostholdet. Resten fordeles over gruppene med en overvekt av drektige elgkuer og eldre elgkuer. Mye tyder på at ulven som topp-predator kan gi positive ringvirkninger i [[biotop]]en den lever, gjennom å påvirke [[atferd]]en hos byttedyrene og å regulere mengden av dem. I [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] ble 31 kanadiske ulver satt ut på midten av [[1990-tallet]], i dag er antallet cirka 500–600. Tallet på [[wapiti]] har gått ned, men frykten for ulv holder også wapitien borte fra elvebredder og åpne sletter, slik at forskjellige løvtrær og busker har fått anledning til å gro opp. Dette har gitt positive ringvirkninger for fugler og andre dyr. Ulven har dessuten mer enn halvert [[prærieulv]]bestanden, noe man regner som positivt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon