Redigerer Ultimatum (avsnitt)

== Internasjonal rett ==
I internasjonal rett, spesielt i sammenheng med krig og konflikt, regulerer [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haagkonvensjonen]] fra 1907 bruken av ultimatum som et instrument i diplomatiske forhold. Haagkonvensjonen fastslår at før en stat kan ty til krigshandlinger, må det foreligge et tydelig og ufravikelig varsel i form av en krigserklæring eller et ultimatum med betingelser som gir den andre parten en mulighet til å unngå konflikt gjennom etterlevelse.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Ultimatum|tittel=1911 Encyclopædia Britannica/Ultimatum - Wikisource, the free online library|besøksdato=2024-08-08|språk=en|verk=en.wikisource.org}}</ref>

=== FN-pakten ===
[[De forente nasjoners pakt|FN-paktens]] artikkel 2 forbyr både bruk av makt og trusselen om å bruke makt. Det er imidlertid diskusjon om dette forbudet kun gjelder troverdige militære trusler, om trusselen om bruk av makt i selvforsvar er tillatt, og hvilke handlinger som kan anses som en trussel.{{Sfn|Grimal|2012|loc=Introduction}} [[Den internasjonale straffedomstolen]] har gitt veiledning om lovligheten av trusler: Generelt, hvis bruk av makt er lovlig, er også trusselen om slik makt lovlig, og hvis den faktiske bruken av makt senere anses som lovlig, vil også den forutgående trusselen anses som lovlig.{{Sfn|Grimal|2012|loc=Introduction}}