Redigerer Ulrike Meinhof (avsnitt)

== Fengsel og død ==
Hun ble arrestert i juni 1972 i [[Langenhagen]] og dømt til åtte års fengsel for seks [[mord]], 60 mordforsøk, bombeattentater, [[mordbrann]]er, bankran og en rekke andre [[forbrytelse]]r. Hun hengte seg i fengselscellen i Stuttgart i 1976 før hun skulle for retten for ytterligere fire andre drap, 54 drapsforsøk og for å ha grunnlagt en kriminell organisasjon. Enkelte [[konspirasjonsteori|konspirasjonsteoretikere]] har i ettertid påstått at selvmordet var arrangert, og at hun ble myrdet av myndighetene. Det ble imidlertid senere oppdaget at hun hadde blitt stadig mer isolert fra de andre RAF-innsatte i fengselet, og blant meldinger dem imellom ble det oppdaget at Gudrun Ensslin hadde kritiserte henne skarpt.

Av alle RAF-fangene ble Meinhof holdt i lengst og hardest [[Isolasjonsfengsling|isolat]]. Likevel ble hun angrepet av sine feller for å være «borgerlig». Gudrun Ensslin beordret henne til å «''underordne seg kampen mot dine kvinnfolkbehov''». Meinhof hengte seg i et oppskåret håndkle i cellen sin i [[Stammheim-fengselet]] ([[Stuttgart]]) 9. mai 1976. Det var [[morsdag]] i Tyskland.<ref>[https://www.spiegel.de/geschichte/ulrike-meinhofs-selbstmord-1976-meisterin-des-moralisierens-a-1090361.html Michael Sontheimer: ''Meisterin des Moralisierens, Spiegel,'' 9. mai 2016]</ref> Døtrene hennes var 13 år gamle. Hun hadde ikke etterlatt seg noe avskjedsbrev, heller ikke til dem. «''Et berg av ideologi, hat, mot, vold og negative tanker - slik var min morsarv,''» sa Bettina Röhl senere om sin mor, kjent som «Europas farligste kvinne».<ref>Simone Søderhjelm: Om Ulrike Meinhof og hennes døtre, ''Dagbladet'' 29. august 1995</ref> I slutten av 1969 ga Ulrike Meinhof et intervju, lagt ut på ''[[youtube]]'', der hun forklarte hva hun mente om familie og barn, og hvor «''vanskelig, vanskelig, uhyggelig vanskelig; vanskelig, uhyggelig vanskelig''» det er for kvinner å sysle med politikk, for barna <u>forstyrret</u> hennes politiske engasjement.<ref>[https://www.anti-literatur.de/Artikel.Am_Grab_von_Ulrike_Meinhof.471.html Arne-Wigand Baganz: ''Am Grab von Ulrike Meinhof'', 2023]</ref>  

Flere kommuner i Tyskland motsatte seg at Ulrike Meinhof skulle gravlegges hos dem. Til slutt ble hun 15. mai 1976 gravlagt på Trefoldighetskirkegård III (''Dreifaltigkeitsfriedhof III'') felt A-12-19 i [[Mariendorf]], Eisenacher Straße 62, [[Tempelhof-Schöneberg]] i [[Berlin]]. [[Bisettelse]]n ble fulgt av ca. {{formatnum:4000}} mennesker.

Når hun ble tildelt et gravsted her, skyldtes det kanskje at RAF-sympatisører i 1974 hadde okkupert ''Heilig-Kreuz-Kirche'' («Helligkorskirken») på Blücherplatz i samme bydelen, i anledning de fengslede terroristenes - deriblant Ulrike Meinhofs - pågående [[sultestreik]]. Ledelsen i Helligkorskirkens [[menighet]] forsøkte å få til en fredelig avslutning på okkupasjonen, og var i [[dialog]] med okkupantene. Blant annet avla den daværende [[biskop]] Kurt Scharf (1902-90), som i 1933-45 tjente som prest i [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]],<ref>[https://www.deutsche-biographie.de/sfz110978.html «Scharf, Kurt», ''deutsche Biographie]</ref> besøk hos Meinhof i fengselet<ref>[https://www.evangelisch.de/inhalte/167668/28-03-2020/zum-30-todestag-von-kurt-scharf-ekd-ratsvorsitzender-und-berliner-bischof Thomas Klatt: ''Kurt Scharf: Der Mann, der die Kirche kritisierte,'' 28. mars 2020, ''evangelisch.de]</ref> i november 1974. Besøket utløste en mediestorm: «''Biskopen må vekk!''»<ref>[https://landesbischof.wir-e.de/aktuelles/23cf5557-300c-4654-aafc-c86168d4b2fd Landsbiskop Karl Meister forsvarte biskop Scharf]</ref> Det ble reist spørsmål om [[den evangeliske kirke i Tyskland|den evangeliske kirke]] virkelig sympatiserer med terrorister.<ref>[https://www.berliner-woche.de/mariendorf/c-soziales/vor-45-jahren-wurde-ulrike-meinhof-auf-dem-dreifaltigkeitsfriedhof-beerdigt-warum-gerade-hier_a328280 Susanne Schilp: ''Vor 45 Jahren wurde Ulrike Meinhof auf dem Dreifaltigkeitsfriedhof beerdigt - warum gerade hier? - Berliner Woche,'' 17. november 2021]</ref> 

Ulrikes eldre søster Wienke Meinhof Zitzlaff (10. juli 1931 – 4. mars 2017) var motstander av gjenopprustningen av [[Forbundsrepublikken Tyskland|Vest-Tyskland]] og aktiv i stiftelsen av en internasjonal undersøkelseskommisjon for etterforskning av omstendighetene rundt søsterens død. Som medlem av pårørende-gruppen deltok Wienke i arbeidet med å dokumentere bruken av isolat som et brudd på [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]].<ref>[https://www.gefangenen.info/897/wienke-zitzlaff-geb-meinhof-10-7-1931-4-3-2017/ «Wienke Zitzlaff», Ulrike Meinhofs søster]</ref>