Redigerer Ull (tekstil) (avsnitt)

=== Domestisering ===
[[File:Mouflon 2.jpg|thumb|[[Muflon]] (''Ovis gmelini'')]]
[[Fil:PSM V39 D192 Ancient distaff spinners.jpg|thumb|[[Håndrokk]] i antikken.]]
[[Villsauer]] (''Ovis'')<ref>Mouflon (''Ovis gmelini'') ble på Korsika lokalt kalt for ''mufro'' (hannsau) og ''mufra'' (hunsau), og den franske naturforskeren [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]] gjenga det på fransk som [http://www.biodiversitylibrary.org/item/128675#page/418/mode/1up «moufflon»] i sitt verk ''Histoire naturelle générale et particulière'' (1785–1791)</ref> hadde langt mer hår enn ull. Selv om sauer ble [[Domestisering|domestisert]] (gjort til tamdyr) for mellom 9 000 og 11 000 år siden, har arkeologiske bevis fra statuetter funnet ved steder i dagens Iran antydet at sauer med ull kan ha begynt allerede rundt 6 000 f.Kr.,<ref> Ensminger, M. E.; R. O. Parker (1986): ''Sheep and Goat Science'', 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.</ref><ref> Weaver, Sue (2005): ''Sheep: small-scale sheep keeping for pleasure and profit''. 3 Burroughs Irvine, CA 92618: Hobby Farm Press, an imprint of BowTie Press, a division of BowTie Inc. ISBN 1-931993-49-1.</ref> mens de eldste vevde ulltøy har blitt datert til to til tre tusen år senere.<ref> Smith, Barbara; Kennedy, Gerald; Aseltine, Mark (1997): ''Beginning Shepherd's Manual, Second Edition''. Ames, IA: Iowa State University Press. ISBN 0-8138-2799-X.</ref> Ettersom ulltekstiler er organisk materiale er det ikke lett å påvise det ved arkeologiske undersøkelser. Både produksjon, bruk og eksport av ulltekstiler er en oversett kulturfaktor da så få tekstiler er bevart.<ref name="hardvaluta"/>

Sauer med ull ble innført til Europa fra [[Midtøsten]] og [[Levanten]] ved begynnelsen av 3 000-tallet f.Kr. Det eldste kjente europeiske tekstil av ull er fra rundt 1 500 f.Kr. og ble bevart i en myr i [[Danmark]].<ref name="Woolmark"/><ref> [https://www.scribd.com/document/142206324/Study-into-Textile-History-and-Properties ''Study into Textile History and Properties''], Scribd</ref> Noe av det mest verdifulle bronsealderfolket i Danmark hadde var ulltekstiler. Ull var bronsealderens harde valuta, og tekstiler av ull kunne selges med fortjeneste i store deler av Europa nord for [[Middelhavet]].<ref name="hardvaluta"/>

Ull omtales i mange kilder fra [[bronsealderen]], fra tavler med [[Linear B]]-skrift]] funnet i [[Knossos]] på [[Kreta]] og bronsealderpalasset i [[Pylos]] på [[Peloponnes]]. Fra [[Babylonia]] til [[oldtidens Egypt]], hos [[hettittene]] og i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamentet|Det gamle testamente]]) finnes det omtaler av og prise på ulltøy. Det framgår klart at det har eksistert en organisert tekstilindustri fra de eldste tider og at ull var regnet som en verdifull vare. Sivilisasjonen i Babylonia i tiden rundt 1800 f.Kr. var berømt for sin ull. Folket skilte mellom «matsauer» og «ullsauer», og det var også en særegen gradering av ull i tre grupper: fjellull, andrekvalitet og god kvalitet.<ref name="Woolmark"/>

Før oppfinnelsen med å klippe ull, noe som antagelig skjedde i jernalderen, ble ullen enten plukket av sauen for hånd eller gredd med kammer. I romersk tid ble den europeiske befolkning kledd med klær av ull, lin eller [[lær]]; bomull fra India var en kuriositet som kun lærde hadde hørt om, og [[silke]] som ble importert langs silkeveien fra Kina, var en kostbar luksus for kun de rikeste. [[Plinius den eldre]] skrev i ''[[Naturalis Historia]]'' at omdømmet for å produsere den fineste og beste ullen var [[Taranto|Tarentum]] i sørlige [[Italia]] hvor selektiv avl hadde frambrakt en sau med overlegen ull, men som krevde mye omsorg.<ref name="Woolmark"/>