Redigerer Ukrainas historie (avsnitt)

== Fyrstedømmet Galitsj-Volynia ==
{{utdypende|Galitsj-Volynia}}
[[Fil:HetVezer-ChroniconPictum.jpg|thumb|right|[[Árpád]] og seks andre høvdinger av [[Madjarere|madjarerne]]. Fra ''[[Chronicon Pictum]]'' (''Wiens illuminerte krønike'') som viser skjoldet til det kongelige huset Arpads emblem, en svart sittende  [[kaie]].]]
Den statsdannelsen som etterfulgte Kievriket i deler av området som i dag er Ukraina, var fyrstedømmet [[Galitsj-Volynia]].

Tidligere hadde [[Vladimir I|Vladimir den store]] etablert byene [[Galitsj]] og [[Volodymyr-Volynskyj|Ladomir]] (senere Volodimer) som regionale hovedsteder for det sentrale området i vestlige Ukraina. Denne nye, mer eksklusivt ukrainske etterfølgerstaten var basert på de tre folkestammene [[dulebene]], [[tivertene]], og [[hvitkroatene]]. Staten var styrt av etterkommerne av [[Jaroslav I av Kyiv]] og [[Vladimir Monomakh]]. I en kortere tid var landet styrt av en [[Ungarn|ungarsk]] adelsmann. Strider med nabolandene [[Polen]] og [[Litauen]] skjedde også, foruten gjensidig ødeleggende krigføring med det [[Rutenia|rutenske]] fyrstedømmet [[Tsjernihiv]] i øst. Nasjonen nådde sitt høydepunkt ved utvidelsen gjennom naboområdene [[Valakia]]/[[Bessarabia]], hele vegen til kystene av [[Svartehavet]].

I løpet av denne perioden (rundt 1200–1400) ble hver av fyrstedømmene uavhengige fra hverandre for en tid. Staten Galitsj-Volynia ble til slutt en [[vasall]] til [[Mongolriket]], men anstrengelsene for å skaffe europeisk støtte til motstand mot mongolene fortsatte. Denne perioden markerte den første «konge av [[rusere|ruserne]]», tidligere hadde herskerne av ruserne ([[Kievriket]]) hatt betegnelsen ''[[Velikij Knjaz]]'' («[[storfyrste]]») eller ''Knjaz'' («fyrste»).