Redigerer
USAs grunnlov
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Mulig innflytelse fra urfolk=== [[Canasatego]], høvding for [[Onondaga (folk)|Onondagafolket]], holt i 1744 en tale i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]], [[Pennsylvania]]. Denne talen er del av bakgrunnen for en omdiskutert teori (opprinnelig lansert på 1800-tallet) og om at [[Irokesere|irokeserforbundet]] øvde innflytelse på utformingen av USA grunnlov. Canasatego fremholdt blant annet at irokeserne dannet en sterk konføderasjon noe som burde være forbilde for innbyggerne i de 13 britiske koloniene. Talen ble publisert av [[Benjamin Franklin]] noen år senere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sauce for the Goose: Demand and Definitions for "Proof" Regarding the Iroquois and Democracy|publikasjon=The William and Mary Quarterly|doi=10.2307/2947208|url=https://www.jstor.org/stable/2947208|dato=1996|fornavn=Donald A.|etternavn=Grinde|etternavn2=Johansen|fornavn2=Bruce E.|serie=3|bind=53|sider=621–636|issn=0043-5597|besøksdato=2023-02-25}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=History and the Burden of Proof: The Case of Iroquois Influence on the U.S. Constitution|publikasjon=New York History|url=https://www.jstor.org/stable/23182553|dato=1996|fornavn=WILLIAM A.|etternavn=STARNA|etternavn2=HAMELL|fornavn2=GEORGE R.|serie=4|bind=77|sider=427–452|issn=0146-437X|besøksdato=2023-03-01}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.4324/9781315132747/invented-indian-james-clifton|tittel=The Invented Indian: Cultural Fictions and Government Policies|utgiver=Routledge|år=1990|isbn=9781315132747|redaktør-etternavn=Clifton|redaktør-fornavn=James A.|doi=10.4324/9781315132747}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Indigenous Influence Theory of American Democracy|publikasjon=Social Science Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/42863999|dato=2000|fornavn=Jerry D.|etternavn=Stubben|serie=3|bind=81|sider=716–731|issn=0038-4941|besøksdato=2023-02-25}}</ref> Irokesernes føderasjon, også kjent som de seks nasjoner, antas å ha blitt etablert i 1142<ref>{{Kilde www|url=http://nativeamerica.lunchbox.pbs.org/blogs/native-voices/how-the-iroquois-great-law-of-peace-shaped-us-democracy/|tittel=How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy {{!}} Native America|besøksdato=2023-02-25|verk=How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy {{!}} Native America|arkiv-dato=2023-02-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230225203555/http://nativeamerica.lunchbox.pbs.org/blogs/native-voices/how-the-iroquois-great-law-of-peace-shaped-us-democracy/|url-status=yes}}</ref> eller en gang mellom år 1000 og 1400.<ref>Feathers, C., & Feathers, S. (2006). The Iroquois Influence on American Democracy. ''Guild Prac.'', 63, 28.</ref> [[Benjamin Franklin]], [[Thomas Jefferson]], [[James Madison]], [[John Adams]] og de andre grunnlovsfedrene kjente godt til urfolkenes styresett og deres politiske filosofi blant annet fra forhandlinger eller som embetsmenn lenge før den amerikanske grunnloven ble til. Grunnloven minner mer urfolkenes regjeringsform enn om det som rådet i de europeiske kongedømmene på den tiden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=American Indian Constitutions and Their Influence on the United States Constitution|publikasjon=Proceedings of the American Philosophical Society|url=https://www.jstor.org/stable/24640169|dato=2015|fornavn=ROBERT J.|etternavn=MILLER|serie=1|bind=159|sider=32–56|issn=0003-049X|besøksdato=2023-02-25}}</ref> Bakgrunnen for Albany-kongressen i 1754 var blant særlig Franklins virke blant irokeserne og hadde til formål å få til traktater med [[mohawkene]] og andre irokesiske grupper. Mohawk-lederen Hendrick Theyanoguin (1680-1755) forklarte den irokesiske statsformen for utsendingene i [[Albany (New York)|Albany]]. Franklins plan for en sammenslutning av koloniene la opp til betydelig selvstyre internt i hver av koloniene i likhet med irokesernes styreform mens noe tilsvarende ikke fantes i England. I likhet med irokesernes ordning kalte Franklin kolonienes tenkte parlament for «grand council» med 48 medlemmer (irokesernes store råd hadde 50 medlemmer). Irokesernes store råd møttes i Onondaga-landsbyen som ble flyttet flere ganger. Bruce Johansen mener at USAs føderale system for en stor del er basert på irokesernes. Utsendinger fra irokeserne var tilstede ved [[Den kontinentale kongressen|den første kontinentale kongressen]].<ref name="Johansen" /> Professor Donald Grinde ved [[University at Buffalo]] (blant annet i boken ''The Iroquois and the Founding of the American Nation'', 1977) og Bruce Johansen ved [[University of Nebraska]] (blant annet boken ''Forgotten Founders: How the American Indian Helped Shape Democracy'', 1982) fremholder at irokeserne og andre urfolk som grenset opp til og hadde mest kontakt med de 13 kolonien ved Atlanterhavet inspirerte grunnlovsfedrene; urfolkenes politiske system var ifølg Grinde og Johansen en av flere inspirasjoner til statsform for USA. Johansen mener at USAs grunnleggere var inspirert av forestillingen om indianerens fri og uavhengige holdning. [[Charles Pinckney]] (1757-1824), en av grunnlovsfedrene, hevdet i 1788 at USAs grunnlov ikke hadde europisk opphav: «Fra den europeiske verden er det ingen forbilder å hente for folk som mener seg i stand til å styre seg selv.» Pinckney fremholdt at de europeiske republikkene er eller var veldig små og mindre enn en tidel av USA i utstrekning. [[Thomas Paine]] beundret den indianske styreformen og fremholdt samtidig at den ville være vanskelig å replikere blant folk med kulturell bagasje fra Europa. Benjamin Franklin begynte sitt diplomatiske virke som Pennsylvanias utsending til irokeserne og deres allierte.<ref name="Johansen" /> I 1988 anerkjent USAs kongress at irokesernes politiske system var en av flere kilder til innflytelse på konstitusjonen.<ref name="Payne" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon