Redigerer Tysklands generalstab (avsnitt)

== Keiserriket ==
De fire kongerikene [[Kongeriket Preussen|Preussen]], [[Kongeriket Bayern|Bayern]], [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]] og [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]] ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (''Kaiserliche Armee'' eller ''Deutsches Reichsheer'') som ble skapt etter den tyske samlingen i [[1871]]. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av [[første verdenskrig]].

I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men i krigstid, da [[første verdenskrig]] ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom den prøyssiske generalstaben.

I hovedsak besto strukturene i generalstaben slik da hadde vært i fredsårene etter [[Napoleonskrigene]], og det var særlig da [[Helmuth von Moltke (1800-1891)|Helmuth von Moltke]] ble prøyssisk generalstabssjef i [[1857]] under kong Vilhelm I, fra [[1871]] keiser [[Vilhelm I av Tyskland]] at disse ble videre utviklet og generalstabens posisjon befestet. Blant annet styrket han konkurranseelementene ved den militære utdanningen, og utfra disse resultatene ble de 12 beste offiserene plukket ut for å få personlig spesialutdannelse i generalstabstjeneste. Selv om disse offiserene også tjenestegjorde ved operative avdelinger, sørget dette for en større forstående for tenkesett og koordinerte handlinger, økende kompetanse i stabsavdelingene ute, og basen å rekruttere [[Stabsoffiser|generalstabsoffiserer]] fra ble stadig større.

Generalstaben slik den sto fram etter Moltkes reformer, men også ut fra den selvstendigheten den hadde i forhold til de politiske systemer, gjorde at den sto fram som den mest effektive i Europa.