Redigerer Tysk (avsnitt)

=== Tysk før andre verdenskrig ===
[[Fil:Verbreitungsgebiet der deutschen Sprache neu.PNG|thumb|300px|Det tyske språkområdet i Mellom-Europa i 1910]]

Før andre verdenskrig var det tyske språkområdet i Mellom- og Øst-Europa langt større enn det er i dag. En stor andel av befolkningen i dagens Tyskland stammer fra de såkalte ''Vertriebenen'', de fordrevne, og svært mange omkom også som følge av krigshandlinger, utmattelse og rene massakrer.

==== [[Pommern]], [[Schlesien]], [[Vestpreussen|Vest-]] og [[Østpreussen]] ====
Før andre verdenskrig tilhørte regionene Pommern, Schlesien og Østpreussen Tyskland. Før 1. verdensskrig hørte også området Vestpreussen med byene [[Danzig]] og Thorn ([[Toruń]]), samt [[Posen]]-området med til Tyskland. Posen-området var overveiende polsk-språklig, mens det i Vestpreussen ble snakket både polsk, [[kasjubisk]] og tysk. Pommern, Østpreussen og nedre Schlesien var alle bebodd av tysktalende, med kun mindre grupper polsk-språklige. I Øvre Schlesien snakket derimot en stor del av befolkningen en polsk dialekt hjemme, men brukte tysk som standardspråk. Germaniseringen av disse områdene startet i tidlig middelalder. På 1400-tallet gikk polsk språk igjen fremover, mens Polens deling på slutten av 1700-tallet satte fart i germaniseringen.

I 1944–1945 flyktet de fleste fra disse områdene, og de som ble igjen ble enten drept, utvist eller deportert til Sibir. I Øvre Schlesien ble imidlertid de fleste værende, fordi de behersket polsk og kunne kalle seg polakker under de nye forholdene. Mange i denne gruppen har imidlertid utvandret til Tyskland fra 1980 og fremover.

==== [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Slovakia]] ====
Før andre verdenskrig bodde det 3 millioner tysktalende i Böhmen og Mähren. De böhmiske tyskernes historie gikk tilbake til middelalderen og området hadde i mange hundre år hørt til Østerrike. Etter 1. verdenskrig utgjorde de den nest største befolkningsgruppen i [[Tsjekkoslovakia]], og var tallmessig sterkere representert enn slovakene. De var konsentrert rundt grensefjellene Sudetene i sør, vest og nord i den vestre, tsjekkiske delen, og dermed ble de tysktalende områdene kalt [[Sudetenland]]. Mindre språkøyer fantes også inne i tsjekkisk- og slovakiskspråklige områder, og storbyer som [[Praha]] (Prag), [[Brno]] (Brünn) og [[Bratislava]] (Pressburg) hadde betydelige tyske befolkningsgrupper. Den tyske befolkningsgruppen ble utvist i 1945.

==== [[Balkan]] ====
Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I perioden etter andre verdenskrig utgjorde de cirka {{formatnum:300000}} mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland. En annen, mindre befolkningsgruppe var innbyggerne i Gottschee, på grensen mellom Slovenia og Kroatia.

Den største tyske befolkningsgruppa er imidlertid «[[Donauschwabere|Donauschwaberne]]», en gruppe som vandret inn fra Rhinland, Bayern og Sørvest-Tyskland i perioden etter den østerrikske gjenerobringen av store ungarske områder fra tyrkerne rundt 1700. Store, folketomme, krigsherjede områder fikk en tysktalende befolkning, men ofte bodde ungarske, serbiske, kroatiske, rumenske og andre grupper side ved side. I perioden før andre verdenskrig bodde det over en halv million tysktalende i Jugoslavia, over 300&nbsp;000 Donauschwaben i Romania (hvor de sammen med Siebenbürger Sachsen utgjorde en minoritet på nær 700&nbsp;000) og over 300&nbsp;000 i Ungarn.

Tyskerne ble regelrett utvist av Jugoslavia i 1945. Noen reiste også fra Ungarn og Romania, men her ble også mange værende. De fleste tyskerne forlot så Romania i løpet av 1980- og 1990-tallet. I Ungarn er imidlertid de fleste blitt værende, og språk og kultur har fått en ny blomstring med friheten fra 1990 og utover.

==== [[Baltikum]] ====
Den tyske befolkningen i Estland og Latvia stammer helt fra 1200-tallet. Da ble de to landene erobret av tyske korsriddere, og tyske godseiere, tyske kjøpmenn og tyske geistlige utgjorde eliten, mens de opprinnelige esterne og latvierne var landarbeidere. Den privilegerte stillingen varte ved også etter at fremmede makter som Sverige (fra slutten av 1500-tallet) og Russland (fra 1710) erobret området, og i det russiske tsarriket på 1800-tallet blomstret tyskspråklig kultur i byer som Tallinn og Riga. I de fleste byene i området utgjorde tyskerne flertallet fram til urbanisering og industrialisering endret befolkningsstrukturen mot slutten av 1800-tallet. Tysk-balterne ble hentet «[[Heim ins Reich]]» (hjem til riket) av [[Adolf Hitler]] ved begynnelsen av andre verdenskrig.

==== [[Russland]] ====
Tyskere ble invitert til å slå seg ned i Russland på 1700-tallet. Her slo de seg ned i to hovedområder; Sør-Ukraina var nylig erobret fra Tyrkia, og var krigsherjet og folketomt. Et annet hovedområde var områdene ved Midtre Volga, rundt byen Saratov, og her slo de såkalte volgatyskerne seg ned. Mindre grupper fantes også andre steder, for eksempel rundt St. Petersburg, på Krim og i Nord-Kaukasus. En spesiell gruppe var de såkalte Wolhyniendeutsche, som bodde helt i vest i riket, i dagens Belarus. Alle gruppene ble imidlertid deportert til Sibir i forbindelse med det tyske angrepet i 1941, og i dag finnes det et stort antall tyskere i Sibir og i Kasakhstan. I det førrevolusjonære Russland var tysk mye brukt i de vestlige byene og av borgerskapet. For eksempel var flertallet av tsartidens diplomater og offiserer i Russland tysktalende.

==== Tysk som fremmedspråk ====
I løpet av 1800-tallet overtok tysk for latin som det dominerende internasjonale vitenskapelige språket. [[Stanford universitet]] i [[California]], grunnlagt i 1891, har sitt motto på tysk: «Die Luft der Freiheit weht» («frihetens luft blåser»). Da [[Universitetet i Oslo]] feiret sitt 100-årsjubileum i 1911 var tysk det felles akademiske språket. Tysk var første fremmedspråk i [[sentraleuropa]] (der det ikke var morsmål), [[de baltiske statene]], [[Finland]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[Norge]], [[Nederland]], [[Serbia]] og den nordøstre delen av [[Italia]].