Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

=== Svekke Aristoteles' verdensbilde ===
En kveld i november 1572 på Herrevad kloster observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende [[stjerne (astronomi)|stjerne]] i [[stjernebilde]]t [[Cassiopeia]], det vi i dag omtaler som en [[supernova]]. Stjernen lyste sterkere enn Venus og var synlig midt på dagen, og den vakte oppsikt over hele Europa. Etter dette konsentrerte han sine studier om astronomien. I alle fall siden [[Aristoteles]] hadde den aksepterte oppfatningen vært at alt utenfor [[månen]]s bane var uforanderlig, flere andre observatører forsøkte derfor å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe samlet data fra observasjoner ulike steder i Europa og fant at dette var uriktig. Han skrev om dette i boka ''De nova stella'' fra 1573. Herfra stammer betegnelsen ''nova'', brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en [[supernova]].

I 1577 ble en [[komet]] synlig på himmelen, Brahe fastslo at også denne var lengre borte enn månens bane. Inntil da hadde de fleste ment at også kometer var atmosfæriske fenomener. I samtiden var det mange som holdt seg til Aristoteles' teori om at himmelens (tilsynelatende) omdreining var en ''virkelig'' omdreining av flere kuleskall, eller krystallhimler som stjernene og planetene var festet til, og dette ble illustrert ved at man lagde messingkuleskall kalt ''Theorica Orbium'' som illustrerte hvordan dette kunne forklares fysisk. Tycho Brahe argumenterte for at observasjoner av kometer var ensbetydende med at denne fysiske forklaringen ikke holdt mål. Både kometen og den nye stjernen svekket troverdigheten av det gamle verdensbildet fra Aristoteles og [[Ptolemaios]].