Redigerer Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms (avsnitt)

=== Bombing og andre krigshandlinger ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0892-11, Nordeuropa, Artilleriestellung.jpg|miniatyr|Tysk artilleringstilling ved [[Berlevåg]]]]
[[Fil:Gamle Vadsø kyrkje Wilse.jpeg|miniatyr|[[Vadsø kirke]] gikk tapt 29. oktober 1944. En ny kirke i betong stod ferdig i 1958.{{Byline|1933}}]]
Under hele krigen ble byer i det nordlige Finnmark utsatt for heftige, sovjetiske [[bombe]]angrep, og mot slutten av krigen i Norge ble landsdelen hardt rammet. [[Berlevåg]] med flyplass og tyske stillinger på fjellet ble bombet vinter og sommer 1944, private boliger ble også truffet. En del sivile forlot Berlevåg av frykt for nye angrep.<ref name="Lofotposten" /> Flyangrepene pågikk i tre år og ødela mesteparten av bebyggelsen i Kirkenes. Fra 1941 til oktober 1944 gikk flyalarmen 1 012 ganger og byen ble utsatt for 328 bombeangrep. Sovjetunionen ønsket å ramme tyske lagre og skipstrafikk for å hindre forsyninger å nå frem til fronten. Det ble til dels brukt [[brannbombe]]r og fosforkuler i tillegg til sprengbomber. Noen av de hardeste angrepene skjedde 17. juni og 4. juli 1944. Den 4. juli 1944 ble vannledningen ødelagt og sterk vind spredte flammene. Etter dette var det vanskelig for sivilbefolkningen å bo i Kirkenes. Da de sovjetiske styrkene nærmet seg, ble mesteparten av den gjenstående bebyggelse sprengt eller brent.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref> Ujevn postgang og stadige sovjetiske angrep som skadet telenettet hemmet kommunikasjonen mellom Øst-Finnmark og landet ellers.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 18.</ref><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 170.</ref>

Befolkningen i Øst-Finnmark bidro med etterretning til fordel for Sovjetunionen. Harry Jensen ble 30. desember 1941 dømt og henrettet for spionasje og [[Grenselos|skyssing av nordmenn over grensen]]. Senere ble [[Arne Mathias Pedersen]], [[Håkon Einar Berg]] og [[Frans Osvald Wærriø]] henrettet for spionasje. Sovjetiske bombeangrep mot tyske anlegg og konvoier var trolig basert på etterretning fra nordmenn. [[Osvald Harjo]] ble arrestert av tyskerne, men greide å rømme og tok seg over grensen sammen med politimannen [[Harald Rygh]], der ble begge arrestert mistenkt for å være [[Kontraetterretning|dobbeltagent]]. Harjo slapp ut i 1955 ved statsminister [[Einar Gerhardsen]]s besøk i Moskva.<ref name="Lunde" />

I [[Alta]] ble det etablert en liten partisangruppe av ungkommunister, blant annet brødrene Hugo og Karl Knutsen. Gruppen hjalp blant annet rømte russiske krigsfanger. Fangene ble gjemt blant annet i skiferhytter og høysjåer eller i gammer i [[Storelvdalen (Alta)|Storelvdalen]] og [[Sautso]] før de ble loset over grensen til Sverige. Et titalls krigsfanger ble hjulpet på denne måten. Det var ikke forbindelse med partisanene i Øst-Finnmark og de unngikk derfor å bli avslørt da gruppen i Øst-Finnmark ble oppdaget.<ref name="Alta" />

Sommeren og høsten 1940 rømte et titalls nordmenn fra Øst-Finnmark over grensen til Sovjetunionen, der noen av dem vervet seg som partisaner og agenter for Sovjetunionen. Fjørtoft oppgir at 43 nordmenn meldte seg til tjeneste for sovjetisk etterretning, 31 av disse kom fra [[Kiberg]]-området og 10 fra Sør-Varanger. Etterretningen fra norsk side gjorde Sovjetunionens hær mer forberedt på det tyske angrepet i juni 1941. I februar 1942 ble to nordmenn i sovjetisk tjeneste landsatt på [[Arnøya|Arnøy]] i [[Nord-Troms]].<ref name="Fjortoft">Fjørtoft, Kjell: ''Dramaet på Arnøy.'' Oslo: Gyldendal, 1991.</ref>

Hans M. Hansen betjente etterretningsstasjonen MU i [[Nikkeby]] på [[Laukøya]]. Stasjonen overvåket skipstrafikken (slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]]' bevegelser var av særlig interesse) i [[Kågsundet]] og var den eneste [[SIS]]-stasjonen i Nord-Troms.<ref name="Hauge" />

«Tirpitz» og den tyske ishavsflåten hadde base i [[Kåfjorden (Alta)|Kåfjorden]] ved Alta fra våren 1943. Allierte operasjoner forsøkte å uskadeliggjøre «Tirpitz». Agentene Knut Moe og Anton Arild i september sluppet i fallskjerm ved Alta og rapporterte om «Tirpitz» til London. Skipet ble bombet av britiske fly 15. september (de britiske flyene opererte fra sovjetiske flyplasser), og 16. oktober ble «Tirpitz» slept til [[Håkøya]] ved Tromsø.<ref name="Alta" />