Redigerer Turkmenistan (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldre historie ===
Turkmenistans territorium har vært befolket siden [[antikken]], idet armeer fra et imperium på vei til et annet slo leir på deres vei til mer velstående territorium.

[[Aleksander den store]] erobret området i 4. århundre f. Kr. på vei til [[India]]. 150 år senere etablerte [[Partia|parterne]] sitt kongedømme i sin hovedstad i Nisa, et område som nå ligger i forstedene til den moderne hovedstaden Asjkhabad. I det [[7. århundre]]t erobret [[arabere]]ne regionen, og tok med seg den [[islam]]ske religionen og innførte turkmenerne i [[Midtøsten]]s kultur. Det var rundt denne tiden at den berømte [[silkeveien]] ble etablert som en betydelig handelsvei mellom Asia og Europa.

Turkmenistan-regionen ble snart kjent som hovedstaden i [[Stor-Khorasan]] da kalifen [[Al-Ma'mun]] flyttet sin hovedstad til [[Merv]].

I midten av det [[11. århundre]]t konsentrerte de mektige tyrkerne av [[Seldsjukkene|Seldsjukk-riket]] sine krefter i territoriet til Turkmenistan i et forsøk på å ekspandere inn i Afghanistan. Riket brøt sammen i andre halvdel av det [[12. århundre]] og turkmenerne mistet sin uavhengighet da [[Djengis Khan]] tok kontroll over den østlige [[Kaspihavet|Kaspihav]]s-regionen på sin vei vestover. I de neste syv århundrene levde turkmenerne under forskjellige imperier og utkjempet konstant interne stammekriger.

=== Russisk dominans, 1884&ndash;1991 ===
Innen [[1894]] hadde [[Russland]] tatt kontroll over Turkmenistan etter at det ble separert fra [[Persia]] og annektert mellom [[1865]] og [[1885]]. Den [[russiske revolusjonen]] i [[1917]] og etterfølgende politisk uro førte til erklæringen av Den turkmenske republikk som en av 15 republikker i Sovjetunionen i [[1924]]. På denne tiden ble grensene for det moderne Turkmenistan fastlagt.<br />
I [[1991]] ble Turkmenistan uavhengig etter at [[Sovjetunionen]] brøt sammen.

=== Selvstendig stat, 1991&ndash; ===
Etter frigjøringen fra Sovjet beholdt Turkmenistan sin [[kommunisme|kommunistiske]] leder [[Saparmyrat Nyýazow]], som styrte landet diktatorisk frem til han døde i 2006.<br />
President Nyýazow var en tidligere byråkrat fra det kommunistiske partiet i Sovjet. Han beholdt absolutt kontroll over landet fram til sin død i [[2006]] og opposisjon var ikke tolerert. En totalt gjennomført personlighetskult fungerte med president Nyýazow som ''[[Türkmenbaşy]]'', «lederen av alle turkmenere». Hans ansikt prydet det meste i Turkmenistan, fra sedler til vodkaflasker. Logoen til turkmensk nasjonalt fjernsyn bar hans profil. De to bøkene han skrev, er pensum i skolen. Institusjoner som ikke kunne oppkalles etter ham, ble oppkalt etter hans mor. Alle klokker som ble laget, måtte ha hans portrett. Hans 15 meter høye gullbelagte statue står på en roterende pidestall, så den alltid vil være rettet mot solen og lyse på hovedstaden som han selv laget.

Et populært slagord blant turkmenerne er «Halk! Watan! Türkmenbaşy!» som betyr «Folket! Moderland! Leder!». Nyýazow skrev den nye turkmenske nasjonalsangen selv, inkludert fraser som sier at mennesker som fører skam på moderlandet eller Türkmenbaşy skal miste armene.

Utenlandske selskaper som søkte Turkmenistans store naturgassreserver, måtte samarbeide med Nyýazow, siden han også hadde kontroll over adgangen til naturressursene. Hans «Ruhnama»-bok ble utgitt av utenlandske industrialister på flere språk, blant andre kroatisk, polsk, ungarsk og bantu, nettopp av denne grunnen.

Etter Nyýazows død tok [[Gurbanguly Berdimuhamedow]] over som president. Også han blir beskyldt for mange og grove brudd på menneskerettighetene, og for korrupsjon. Blant annet skal 75 % av statens inntekter bli kontrollert av ham personlig. Talspersoner fra [[Human Rights Watch]] sier at den politiske retorikken har endret seg, men at undertrykkelsen ellers er den samme.<ref name=Verstover>[[Morgenbladet]]: ''Videre verstover''. Av Simen Sætre. Publisert 26. september &ndash; 2. oktober 2008 (papirutgaven, nr. 39, årgang 188, side 8&ndash;9.)</ref> Gurbanguly Berdimuhamedows sønn [[Serdar Berdimuhamedow]] overtok som president 19. mars 2022.