Redigerer Turgeis (avsnitt)

==Historiske kilder==
Ifølge den irske historikeren [[Donnchadh Ó Corráin]] er den eneste etterrettelige kilden til informasjon om Turgeis innførselen i Ulster-annalene for året 845 (AU 845.8).<ref name=Ocor79>[[#OCor79|Ó Corráin (1979)]], ss. 303&ndash;304, n 24</ref> Turgeis er nevnt i flere andre annaler, blant andre ''[[Clonmacnoise-krøniken]], [[Chronicon Scotorum]]'' og ''[[Annalene av de fire mesterne]]''.<ref>[[#Downham07|Downham (2007)]] 2. 276</ref> Disse er imidlertid senere innskudd basert på enten CGG, [[Gerald av Wales]]' ''Topografia Hibernica'' eller ''Vita Patricii'' av Jocelin.<ref name=Ocor79/> AU 845.8 lyder «Turges ble tatt til fange av Máel Sechnaill, og Turges ble etterpå druknet i Loch Uair»<ref>''Turges du ergabhail la Mael Sechnaill & badudh Turges i l-Loch Uair iarum''</ref> «Máel Sechnaill» er [[Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid]], leder for [[Clann Cholmain]] og konge av [[Mide]], senere [[overkonge (Irland)|overkonge]] i Irland, mens «Loch Uair» er [[Loch Owel]]. Dette er bare andre gang en vikingleder nevnes med navn i annalene. Den første som nevnes, var Saxolb i 837. Saxolb kalles «[[høvding]] over de fremmede»,<ref>AU 837.9 ''toisigh na n-Gall''</ref> og selv om Turgeis ikke gis noen tittel, er bare det faktum at hans død omtales, en indikasjon på at irene regnet ham som en betydelig anfører. Han kan ha vært leder for vikingene som i 845 reiste en [[borg]] (''dunad'') ved Lough Ree og ifølge Ulster-annalene plyndret [[Connacht]] og Mide, blant annet klostrene Clonmacnoise og Terryglas.<ref>AU 845.3</ref>

Gerald av Wales' ''Topographia Hibernica'' beskriver Turgeis' endelikt slik: «I Fedlimidius' regjeringstid kom nordmennene til irskekysten med en stor flåte...De holdt landet i et hardt grep og, gale av hat, raserte nesten alle kirkene. Lederen deres, Turgesius...regjerte en stund [[kongedømme]]t Irland fredelig, inntil han døde etter et triks som handlet om piker...Han var den gang svært betatt av en datter av [[Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid|Omachlachelenius]], [[konge]]n av [[Meath]]. Kongen skjulte sitt hat i sitt hjerte og lovet å sende piken til ham med femten vakre møyer på en øy i  Lochver-sjøen.» Dit bega Turgeis seg med femten mann i følge. Men de vakre møyene viste seg å være femten unge irer i kvinneklær. De hadde barbert av seg [[skjegg]]et og var bevæpnet med kniver, og slik mistet både Turgeis og hans følge livet. Denne versjonen av Turgeis' død kjennes ikke fra andre,<ref>[https://www.jstor.org/stable/48612347 James Stewart: Turgesius' død]</ref> og kan være basert på Geralds overbevisning om at irer var svikefulle og upålitelige av karakter.<ref>[https://books.google.no/books?id=Og2zCwAAQBAJ&pg=PA140&lpg=PA140&dq=turgeis+gerald+of+wales&source=bl&ots=XBHRc-04Rk&sig=ACfU3U00_KH1CpIMLXp-zZd74uN4O5styA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj03ZnPmaf1AhX4RPEDHWVuBy0Q6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=turgeis%20gerald%20of%20wales&f=false John Haywood: ''Northmen: The Viking Saga, AD 793-1241]</ref>

Den irske historikeren James Henthorn Todd hevder i sitt forord til den irske middelalderteksten at Turgeis kunne være identisk med [[Ragnar Lodbrok]] som etter andre kilder invaderte de nordlige deler av Irland rundt 831.<ref>James Henthorn Todd: ''Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction'', London 1867, s 53</ref>

[[Snorre]] hevder i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' at kong Haralds sønner Torgils og Frode «var de første nordmenn som tok Dublin» og identifiserer dermed Turgeis som Torgils Haraldsson. («Så er sagt, at Frode fik en bane-drikk, men Torgils var lenge konge over Dublin og ble sveket av irene og falt der.») Torgils Haraldsson levde imidlertid nesten et århundre senere enn Turgeis,<ref>James Henthorn Todd: ''Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction'', s 52</ref> og hans bror Frode nevnes ikke i noen irsk kilde.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Snorre: ''Harald Hårfagres saga'', kap. 34]</ref>