Redigerer Tuneskipet (avsnitt)

== Rekonstruksjon ==
I motsetning til Oseberg- og Gokstadskipet er det ikke gjort noe forsøk på å bygge opp igjen Tuneskipet, som er utstilt i omtrent den form det ble funnet. Stavnene og de øverste bordgangene er råtnet bort.<ref name=":2" /> Deler av jern er stort sett rustet bort, og har bare etterlatt spor av rust. Funnet er svært ufullstendig, og skipet har mistet sin opprinnelige form på grunn av jordtrykket.<ref name=":0" /> Det ble tegnet grove skisser under utgravningsarbeidet, men det ble ikke gjort en fullstendig oppmåling. [[Haakon Shetelig]] målte opp skipet i 1917, men her er bare de bevarte delene tegnet ut. Et tiår senere laget [[Frederik Johannessen]] et forslag til rekonstruksjon i plan og snitt, noe modifisert av [[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]] i 1980. Ifølge denne har Tuneskipet vært langt, smalt og lavbordet, med ti bordganger i skroget.

I 1995 ble deler av skipet oppmålt med [[laserteodolitt]], og man fikk ut nok data til å gå videre med en full gjennomgang. Dette ble fulgt opp i 2000 med [[fotogrammetri]]sk oppmåling, som gav et dårlig resultat.{{tr}} Det ble også brukt [[laserskanning]] og [[fotoskanning]], som var betydelig mer vellykket, og dette ble fulgt opp med en grundig gjennomgang av de bevarte skipsdelene. Det finnes etter hvert tilstrekkelig informasjon til å lage en rekonstruksjon av skipet. Dette arbeidet ble presentert i [[Knut Paasche]]s [[avhandling]] fra 2010.<ref name=":3">[[#refPaasche2010|Paasche (2010)]]</ref>

Skipet slik det er bevart, har ti bordganger, men Paasche argumenterer for at det har hatt ytterligere to, altså i alt tolv bordganger.<ref name=":3" />  De har antakelig vært forsynt med årehull, ikke keiper, og det har trolig vært elleve eller tolv par årer.<ref name=":2" /> Total lengde antas å ha vært 18,67 m (15 m er bevart) eller opp mot 20 m, største bredde ca. 4,4 m. Tidligere arkeologiske vurderinger av skipet har konkludert med at det var svært flatbunnet (1,2 m fra reling til kjøl ifølge Sjøvold<ref name=":2" />) og lite egnet for [[seilas]] på åpent hav. Da har man imidlertid gått ut fra at skipet bare hadde ti bordganger. Paasche mener som nevnt det har vært tolv, og da vil fribordet bli høyt nok for fart i åpen sjø. Undervannskroget har vært bredt forut, men smalner noe av akterover. Paasche drøfter dette, og konkluderer med at Tuneskipet har vært en god seiler, kanskje til og med bedre enn Gokstadskipet.<ref name=":3"/> Gokstadskipet var større enn Osebergskipet, mens Tuneskipet var mindre enn Osebergskipet. Både Gokstadskipet og Tuneskipet var kraftigere bygget og beregnet på hardere seilas enn Osebergskipet. De tre skipene har ellers mange fellestrekk i konstruksjon.<ref name=":2" /> Selv om Tuneskipet var lavt og flatbunnet, var det trolig beregnet for seilas i åpen sjø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1969 | tittel = Vikingskipsfunnene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011848047 | side = }}</ref>