Redigerer Tukydid (avsnitt)

=== Senere kilder ===
De gjenværende bevisene for Tukydids liv kommer fra senere og heller mindre pålitelige antikke kilder: skribenten Marcellinus skrev på antagelig 500-tallet e.Kr. en biografi på Tukydid, noe som var omtrent tusen år etter hans død.<ref>Burns, Timothy (2010): [https://web.archive.org/web/20180508102509/http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf «Marcellinus' Life of Thucydides, translated, with an introduction essay»] (PDF), ''Interpretation: A Journal of Political Philosophy''. '''38''' (1). ISSN 0020-9635. Arkivert fra [http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf originalen] (PDF) 8. mai 2018.</ref> Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr. fikk en ved navn Oenobios vedtatt en lov som gjorde det mulig for Tukydid å reise tilbake til Athen, antagelig kort tid etter byens overgivelse og slutten av krigen i 404 f.Kr. Pausanias fortsetter med å si at Tukydid ble myrdet på vei tilbake til Athen, og lokaliserer graven hans nær [[Melite (demos)|Melite]], ikke langt fra Athen.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 1.23.9</ref> Mange tviler på denne beretningen, og ser på bevis som tyder på at han levde så sent som i 397 f.Kr., eller kanskje litt senere. [[Plutark]] har bevart en tradisjon om at han ble myrdet i Skaptē Hulē, hans gullgruve, og at levningene hans ble sendt tilbake til Athen, hvor et monument over ham ble reist på Kimons familietomt.<ref>Plutark: ''Cimon'' 4.1.2</ref> Det er problemer med dette, siden dette var utenfor Tukydid sin tilhørighet og tradisjonen går tilbake til forfatteren Polemon fra Ilion på 200-tallet f.Kr., som hevdet at han hadde oppdaget nettopp et slikt minnesmerke.<ref> Canfora, Luciano (2006): [https://books.google.com/books?id=LOx5DwAAQBAJ&pg=PA3 “Biographical Obscurities and Problems of Composition], Antonis Tsakmakis, Antonios Rengakos, red.: ''Brill's Companion to Thucydides'', Brill, ISBN 978-90-474-0484-2; s. 6–7, 63–33.</ref> Den lærde forfatteren [[Didymos Khalkenteros]] (død 10 e.Kr) nevner derimot en annen grav i Trakia.<ref>Canfora, Luciano (2006), s. 8.</ref>

[[Fil:Pericles Pio-Clementino Inv269 n3.jpg|thumb|left|upright=0.7|Byste av Perikles]]
Tukydids fortelling bryter av i midten av år 411 f.Kr., og således ble hans historieverk ikke fullført. Denne brå slutten har tradisjonelt blitt forklart som en følge av hans død mens han skrev boken, selv om andre forklaringer har blitt fremsatt.

Under sin beskrivelse av [[Pesten i Athen|den athenske pesten]], bemerker han at gamle athenere så ut til å huske et vers som forutså en dorisk krig som ville føre til en «pest» (λοιμός, ''loimos'').<ref> ἥξει Δωριακὸς πόλεμος καὶ λοιμὸς ἅμ᾽ αὐτῷ.’ 2:54.2</ref> En tvist oppsto senere, da noen hevdet at ordtaket refererte til ankomsten i en slik krig med «hungersnød» eller «sult» (λιμός, ''limos''). Tukydid trakk konklusjonen at mennesker tilpasser erindringene sine til deres nåværende lidelsestilstand. Hvis den samme situasjonen skulle gjenta seg, men med mennesker som opplevde hungersnød i stedet for en pest, ville verset bli husket annerledes, når det gjelder sult (''limos''), og dermed kansellere det mottatte ordtaket om en pest (''loimos'').<ref>Thucydides: ''Peloponessian War'', 2:54:2-3</ref><ref> Edmunds, Lowell (2009): «Thucydides in the Act of Writing», Rusten, Jeffrey S., red.: ''Thucydides'', Oxford University Press, ISBN 978-0-199-20619-3; s. 91-113, 111</ref>

Tukydids beundret den athensk statsmannen [[Perikles]], godkjente hans makt hos folket og viste en markant avsky for [[Demagogi|demagogene]] som forfulgte ham. Han godkjente ikke de demokratiske borgerne eller det radikale demokratiet som Perikles innledet, men anså demokratiet som akseptabelt når det ble ledet av en god leder.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=65:section=1 2.65.1].</ref> Tukydids presentasjon av hendelser er generelt likestilt; for eksempel minimerer han ikke den negative effekten av sin egen fiasko ved Amfipolis. Av og til bryter imidlertid sterke lidenskaper gjennom, som i hans skarpe vurderinger av de demokratiske lederne [[Kleon]]<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=36:section=6 3.36.6]</ref><ref> Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=27:section=1 4.27], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=5:chapter=16:section=1 5.16.1]</ref> og [[Hyperbolos]].<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=8:chapter=73:section=3 8.73.3].</ref>

Det har blitt hevdet at Tukydids ble rørt og beveget av lidelsen som kommer fra krig og bekymret for utskeielsene som menneskets natur er utsatt for under slike omstendigheter, som i hans analyse av grusomhetene begått under den sivile konflikten på [[Korfu|Kerkyra]] (dagens [[Korfu]]),<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=82:section=1 3.82–83]</ref> som omfatter uttrykket «krig er en voldelig lærer» (πόλεμος βίαιος διδάσκαλος).<ref> Orlin, Eric: [https://www.hnn.us/article/why-thucydides-is-sadly-so-relevant-right-now#:~:text=%E2%80%9CWar%20is%20a%20violent%20teacher,a%20new%20group%20of%20students. «Why Thucydides Is (Sadly) So Relevant Right Now»], ''News Nettwork''</ref>