Redigerer Tsar-Russland (avsnitt)

== Opritsjnina og urotiden ==
{{Utdypende|Opritsjnina|Den store urotiden}}
[[Fil:Krutitsy teremok.jpg|thumb|Et palass fra 1600-tallet ved [[Krutitsy]].]]
Sent i 1550-årene utviklet Ivan en fiendtlig holdning til rådgiverne sine, regjeringen og bojarene. I 1565 valgte han å dele Russland i to deler: hans private domene (eller [[opritsjnina]]) og et offentlig område (eller [[zemsjtsjina]]). Ivan valgte seg ut de mest velstående og viktigste distriktene i Russland som sitt eget domene, og her gikk han til angrep på [[bojar]]ene, handelsmennene og også vanlige folk, tok livet av enkelte og konfiskerte landområdene og eiendelene deres. Slik begynte et tiår med terror i Russland som enda med [[massakren i Novgorod]] i 1570. 

Som følge av denne politikken brøt Ivan ned den økonomiske og politiske makten til de fremste bojarfamiliene, og slik ødela han personene som hadde bygd opp Russland og som var best i stand til å styre landet. Handelen forsvant og bøndene, som ble møtt med økte skatter og voldstrusler, valgte å flytte fra Russland. I 1572 avskaffet Ivan omsider praksisen med opritsjninaen, men politikken hadde ført landet ut i uføre. Ivans politikk la derfor grunnlaget for perioden i russisk historie kjent som [[Den store urotiden]]. 

Ivan IV ble etterfulgt av sønnen [[Fjodor I av Russland|Fjodor]], som var mentalt tilbakestående. Det egentlige styret hadde derfor Fjodors svoger, bojaren [[Boris Godunov]], som er kjent for å ha avskaffet [[Jurijdagen]], den eneste gangen i året da [[livegenskap|livegne]] kunne flytte fra en landeier til en annen. Den kanskje viktigste hendelsen under Fjodor var opprettelsen av [[patriarkatet i Moskva]] i 1589, som skapte den helt selvstendige og fraskilte russisk-ortodokse kirken. 

I 1598 døde Fjodor uten arvinger og gjorde med det slutt på [[Rurik]]-dynastiet. Boris Godunov kalte så inn til en ''[[Zemskij Sobor]]'', en nasjonalforsamling av bojarer, kirkeledere og borgerlige, som utropte ham til tsar, selv om forskjellige bojarfraksjoner nektet å anerkjenne denne avgjørelsen. Feilslåtte avlinger førte til [[den russiske hungersnøden i 1601-1603]] og i denne perioden dukket en mann opp som hevdet å være [[Tsarevitsj Demetrius]], Ivan IVs sønn som døde i 1591. Denne tronpretendenten ble kjent som [[Falske Dmitrij I]]. Han fikk støtte i Polen og marsjerte til Moskva, samlet støtte hos bojarene og andre personer på veien. Historikere mener at Godunov trolig hadde klart seg gjennom denne krisen om han ikke hadde dødd i 1605. Den falske Dimitrij I kom til Moskva og ble kronet til tsar samme år, etterfulgt av mordet på Tsar [[Fjodor II av Russland|Fjodor II]], Godunovs sønn.  

Russland gikk så inn i en periode der kaos fremdeles hersket, en periode kjens som ''[[Den store urotiden]]'' (Смутное Время). Hverken bojarer eller andre borgere klarte å ta fra tsaren makten, blant annet fordi bojarene kjempet seg i mellom for å ta over trona og fordi fiendtlige styrker okkuperte [[Kreml (Moskva)|Kreml]]. 

I urotiden oppstod det en borgerkrig, som ble gjort verre av at forskjellige bojarfraksjoner kjempet seg i mellom om å ta over tronen, at Polen og Sverige blandet seg inn, og en særdeles stor misnøye hos folket. Falske Dimitrij I og den polske garnisonen hans ble styrtet og en bojar, [[Vasilij Sjujskij]] ble utropt til tsar i 1606. I et forsøk på å holde på tronen allierte Sjujskij seg med svenskene og startet [[den ingermanlandske krigen]] med Sverige. [[Falske Dimitrij II]] allierte seg med Polen og slo seg ned utenfor Moskvas bymurer der han sette opp et falskt hoff i landsbyen [[Tusjino]]. 

I 1609 [[Den polsk-russiske krig (1605–1618)|blandet Polen seg offisielt inn i affærene til Russland]], fanget Sjujskij og okkuperte Kreml. En gruppe russiske bojarer signerte i 1610 en fredsavtale og anerkjente [[Władysław IV Vasa]], sønn av den polske kongen [[Sigismund III Vasa]], som tsar. I 1611 dukket [[Falske Dmitrij III]] opp i de svenskokkuperte områdene, men ble raskt pågrepet og henrettet. Det polske nærværet startet en ny patriotisme hos russerne og en frivillig hær, finansiert av handelsmennene [[Stroganov]] og velsignet av den ortodokse kirken, ble dannet i [[Nizjnij Novgorod]] og under ledelse av fyrst [[Dmitrij Pozjarskij]] og [[Kuzma Minin]] drev den russiske hæren polakkene ut av Kreml. I 1614 erklærte en [[zemskij sobor]] bojaren [[Mikhail I av Russland|Mikhail Romanov]] som tsar, og startet med det den 300 år lange regjeringstiden til [[Romanov]]-familien.