Redigerer Trondheims historie (avsnitt)

==1700-tallet==
På 1700-tallet oppsto byens andre forstad &ndash; [[Ila (Trondheim)|Ila]] &ndash; utenfor porten ved Skansen. Ilabekken ga kraft til tidlig industrivirksomhet ved [[Ilsvikøra]]. Ved århundrets begynnelse ble byen rammet av en ny stor brann, til tross for Cicignons brannforebyggende regulering fra [[1681]]. [[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] raserte det meste av bebyggelsen mellom de store hovedgatene [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], men sistnevnte gate hindret spredning til [[Bryggene]] langs Nidelva med de verdifulle varelagrene, som for byens kjøpmenn var vel så viktige som bygårdene.

Perioden fra 1760 til 1810 innebar en hektisk byggeaktivitet i Midtbyen, og de fleste av byens større og mindre trepaleer ble reist som bolighus for byens borgerskap i denne perioden. Av dem som fortsatt står i dag, er [[Stiftsgården]] det fornemste. Dette enorme trehuset i tre fløyer ble reist av geheimerådinne [[Cecilie Christine von Schøller]] og sto ferdig i [[1778]]. Det eneste som kunne måle seg i prakt og størrelse var [[Harmonien (bygning)|Harmonien]] eller Møllman-gården ved [[Torvet (Trondheim)|Torvet]], fullført noe tidligere, men brent under 2. verdenskrig. Ved Torget ligger fremdeles [[Hornemansgården]], et trefløyet anlegg i to etasjer, som fikk sin nåværende utstrekning omkring 1780, mens justisråd [[Henrik Horneman]] var eier. På motsatt side av [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] ligger [[Sommergården|Svaneapoteket]] fra omtrent samme tid. Svært mange av byens berømte trepaleer er forsvunnet ved senere bybranner, og enda flere er revet på 1900-tallet.