Redigerer Trondheim domkirke prestegjeld (avsnitt)

=== Reformasjonen ===

I [[Trondhjems Reformats 1589|Reformatsen 1589]] omfattet ''Trondhjems Præstegjeld'':
* [[Nidarosdomen|Trondhjems Domkircke]]
* [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kircke]]

Etter reformasjonen må det ha vært bare en menighet i Trondheim med Vår Frue kirke som sognekirke. Ved åpent brev 7. mars 1585<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1752 | tittel = Samling af gamle norske Love | forlag = Trykt hos Kongelig Univ. Bogtrykker Owe Lynow, boende paa Vandkonsten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022032926009 | side = 417-19}}</ref> ble det bestemt at byen skulle deles i to sogn og at det ene sognet skulle bruke [[Nidarosdomen|Domkirken]] som sognekirke. En forordning med lignende innhold var utstedt 26. juli 1584. Grensene mellom de to sognene festnet seg litt etter litt. Både i 1685 og 1686 krevde Kongen at stiftamtmannen, biskopen og magistraten i Trondheim skulle komme med fremlegg om grenser mellom sognene i byen. Initiativet var tatt av sogneprest Sebastian Withe til Vår Frue kirke. Kravet sto trolig i sammenheng med bybrannen i 1681. Det ble ikke noe resultat, og 21. november 1693 ble det utstedt kongelig ordre til stiftamtmann, biskop og magistrat om å få byen inndelt i sogn. Denne gang var sogneprest Oluf Borchmann i Domkirken initiativtaker. Resultatet ble en kommisjon som hadde sitt arbeid ferdig 7. januar 1695, og kommisjonen bekreftet de gamle sognegrensene i Trondheim. Grensen skulle begynne:

{{sitat|øster paa i en liden Gade eller Veite som gaar imellem Borgermester Brix's og Lorentz Mortensen Angels, og saa fremdeles liige ud efter samme Skielne Veite væster paa til Hendrik Valens Gaard, som ligger paa Hiørnet og hører dog til Domkirke-Sognet, og gaaer Sogne-Skielnet da der liige over Nørre Gade og lige ud efter til Lorentz Mortensen Angels nylig opsadte Hauge Huuser, samt til Lauritz Smeds Gaard og udefter til Nye-Kirkegaard efter Beskrivelsens videre Udvisning - - -}}

Den delen av byen som lå ovenfor (sør for) denne grensen, skulle som før sogne til Domkirken. Etter søknad hadde sogneprest Withe til Vår Frue kirke i [[kongebrev]] av 29. mai 1686 fått bekreftet retten for sognepresten ved Vår Frue kirke til geistlig betjening av garnisonen i byen medregnet Munkholmen.