Redigerer Trondenes fort (avsnitt)

== 1942–1945 Anlegg og utbygging ==

40,6&nbsp;cm-batteriene på Trondenes og Engeløy ble anlagt i tiden fra 1942 til 1943. Utbyggingen av Trondenes fort fortsatte så lenge krigen varte.

Kanonene med tilhørende bunkersystem ble lagt noe lenger ut på neset enn de britiske [[luftvern]]stillingene fra krigens første uker. Under byggingen ble det satt opp dekningsbatterier. Det var tre 21&nbsp;cm Škoda K 39/40. Batteri Trondenes II ble satt opp på [[Rolla|Rolløya]].

Da 17&nbsp;cm-batteriet på Kråkenes var operativt i oktober 1942, ble skytset ved Trondenes II flyttet til [[Andenes]].

Kanondelene til 40,6&nbsp;cm-batteriet ble transportert sjøveien til Trondenes. Syd for kirken ble det anlagt en egen kai med tungløftskran for lossing av delene.

Kaien brukes fortsatt, men landingssystemet for lektere ble fjernet etter krigen. Kanondelene ble fraktet på store lastebiler langs en egen vei opp til batteriområdet.

Anleggsarbeidet ble utført av [[sovjetiske krigsfanger]]. Det var etablert en egen fangeleir rett øst for kirken. Det tunge arbeidet og klimaet var en hard belastning for fangene. Om lag 800 fanger omkom under tvangsarbeidet – og ble gravlagt på en egen kirkegård. Etter krigen ble levningene etter alle disse overført til en egen, sovjetisk krigskirkegård på [[Tjøtta]]. Allerede 22. juni 1945 ble det avduket er eget minnesmerke, «Russemonumentet på Trondenes», for å hedre de sovjetiske fangene.<Ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Russemonumentet_på_Trondenes lokalhistoriewiki.no om «Russemonumentet» på Trondenes]</ref>

Trondenes fort ble bygd for å kunne være selvforsynt under strid i lang tid. Fortet har tankanlegg for drivstoff, vann-reservoar, kraftforsyning, luft-renseanlegg og velutstyrte forlegninger for vakt-mannskapene – alt inne i de store bunkerne hvor også ammunisjon og granater ble lagret. Arbeidet med støpingen foregikk kontinuerlig for at betongen skulle få størst mulig styrke.

Batteriet stod operativt med tre kanoner i mai 1943, mens den siste kanonen sto klar i august samme år. Arbeidene med batteriet foregikk imidlertid helt frem til [[frigjøringsdagen|kapitulasjonen]] i mai 1945.