Redigerer Tron Øgrim (avsnitt)

=== Øgrim og AKP(m-l) ===
[[Fil:Tron Øgrim.3.jpg|thumb|Tron Øgrim under et foredrag i Bergen i 2006. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

==== Partibygging ====
I ung alder oppgav han sin støtte til [[Norges Kommunistiske Parti]] fordi han mente at partiet viste en underdanig holdning til [[Sovjetunionen]]. I stedet meldte han seg inn i [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1961. Allerede tidlig i tenårene begynte Tron Øgrim å planlegge et kommunistisk parti av [[mao]]istisk merke i Norge, og han betraktes som hjernen bak oppstarten av det som etter hvert ble Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) – AKP(m-l).

Allerede fra 1965 kalte han seg maoist. Han tok initiativet til Bryn Hellerud SUF og til SUF(m-l). Tron Øgrims meningsfeller fikk i 1967 kontroll med sentralstyret i SUF og med bladet ''[[Rebell (magasin)|Ungsosialisten]]'', og gjennom studiesirkler og sommerleirer ble det etterhvert enighet om Øgrims definisjon av «[[marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning]]» som «vitenskapen om åssen man driver [[klassekamp]]» og «åssen man gjør [[revolusjon]]», og han fikk også støtte for å gi SUF en revolusjonær innretning. Han sto sentralt i bruddet med [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1969. Det året førte et vedtak på SFs landsmøte om å danne konkurrerende ungdomsgrupper med SF-profil til at SUF brøt med partiet og begynte arbeidet med å danne et maoistisk parti med [[Vladimir Lenin|Lenin]], [[Josef Stalin|Stalin]], [[Kina]] og [[Albania]] som forbilder.

==== Ideolog og initiativtaker ====
Øgrim var en sentral ideolog i oppbygginga av SUF og ble en av de sentrale i AKP(m-l) i [[1970-årene]] sammen med [[Pål Steigan]], [[Finn Sjue]], [[Sverre Knutsen]], [[Kjell Skjærvø]] («Billy», hemmelig medlem) og [[Sigurd Allern]]. Denne gruppen, også omtalt som «diamantgjengen», var Sentralkomiteens Arbeidsutvalg og i praksis den egentlige ledelsen i hele partiets storhetstid. [[Kjersti Ericsson]] var også sentral i bevegelsen.

I [[1975]] skrev Øgrim et internt partidokument som het «Teser om høyreavviket», et omfattende oppgjør med det meste AKP(m-l) hadde gjort til da. Dokumentet førte til en voldsom radikalisering av partiet. Tesene var et oppgjør med den politikken som var blitt ført under Sigurd Allerns ledelse. Men da Allern trakk seg, var det ikke Øgrim som overtok toppvervet.<ref>[http://www.artemisia.no/magasinet/tron.html Pål Steigan i nekrolog i Klassekampen 25. mai 2007] {{Wayback|url=http://www.artemisia.no/magasinet/tron.html |date=20070927214920 }} Nettsted besøkt 29. mai 2007.</ref> Som organisasjonsmenneske var ikke Øgrim blant de mest disiplinerte, noe han innså selv. At han manglet litt på det organisatoriske sies å være grunnen til at han ikke ville ta på seg toppvervet i ml-bevegelsen.<ref>[http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/nyheter/2007/may/la_grunnlaget_for_ml Avisartikkel] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/nyheter/2007/may/la_grunnlaget_for_ml |date=20070627104801 }} [[Pål Steigan]] til Klassekampen 25. mai 2007. Nettsted besøkt 25. mai 2007</ref> Øgrim var imidlertid i lang tid internasjonal sekretær i AKP(m-l). Han hadde gjennom dette kontakt med radikale organisasjoner over hele verden.

Storhetstiden for denne partibevegelsen varte frem til tidlig på [[1980-tallet]], altså fortsatt i noen år etter Maos død i 1976.

Tron Øgrim gikk ut av AKP i [[1990-årene]], men fortsatte som medlem i [[Rød Valgallianse]], senere [[Rødt]].<ref name="dagbladet.no">[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/12/13/232821.html ''Dagbladet'': «Men unnskyldningen min får dere ikke»] Nettsted besøkt 25. mai 2005</ref> Her hadde han ingen formelle posisjoner, men var en ivrig deltaker i interne debatter. Da RV som første norske parti formulerte et eget internett-program, var Øgrim initiativtaker.

Av flere oppfattes Øgrims stil og virke som en viktig årsak til at den relativt beskjedne m-l-bevegelsen fikk så stor innflytelse i kulturlivet i 70-årene:

:''[Det] spesifikt «øgrimske» gjorde at ml-bevegelsen ble tilført noe ekstra utover det som i utgangspunktet lå i den kommunistiske partitradisjonen og den puritanske norske motkulturen, som bevegelsen så vellykket hentet inspirasjon fra i sine velmaktsdager. Denne særegne blandingen av ortodoks kommunisme, maoisme, amerikanskinspirert ungdomskultur og norsk motkultur, forklarer langt på vei hvorfor ml-bevegelsen fikk sterkere fotfeste i Norge enn i svært mange andre vestlige land.'' ([[Bjørgulv Braanen]] i ''Klassekampen''.)<ref>[http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kommentarer/2007/may/tron_oegrim Bjørgulv Braanens leder i ''Klassekampen'' 25. mai 2007] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kommentarer/2007/may/tron_oegrim |date=20070627151003 }} Nettsted besøkt 25. mai 2007.</ref>

[[Fil:Togrim.jpg|thumb|Øgrim under en byvandring i [[Oslo]] i februar 2006, i forbindelse med hundreårsjubileet til [[Noregs Mållag]]. {{Byline|Kjetil Ree}}]]

Han spilte en sentral rolle i ml-bevegelsens satsing på kulturområdet. Han var med på å inspirere eller starte forlaget [[Oktober forlag|Oktober]], plateselskapet [[MAI]] og [[Tronsmo]] bokhandel.

Det var også Øgrim som kom på ideen å lage en månedsavis med navnet ''[[Klassekampen]]''. Første utgave kom i februar 1969. Seinere var han viktig i arbeidet med å utvide til uke- og dagsavis. Periodevis skrev han mye i ''Klassekampen'', både som politisk spaltist og som teateranmelder.

Øgrim jobba i mange år som bryggeriarbeider. Han hadde tillitsverv i fagforeninga, og satt en periode som de ansattes representant i styret i [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]].<ref>[http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/bok/sjolie_Mao.html «AKP's vekst og fall» av Kjell Moe]</ref>

==== Kritikk ====
Likesom en rekke andre sentrale skikkelser fra ml-bevegelsens blomstringstid ble Tron Øgrims engasjement og holdninger gjenstand for vedvarende kritikk og kontrovers. Hans og de øvriges arbeid, metoder og innflytelse er karakterisert tildels svært kritisk i bøker som for eksempel [[Finn Gustavsen]]s ''Kortene på bordet'' (1979) og [[Hans Petter Sjøli]]s ''Mao min Mao: Historien om AKPs vekst og fall'' (2005), og i andre fora blant annet av [[Gerhard Helskog]] og [[TV 2]] i 2000.<ref>[http://www2.tv2.no/riketstilstand/n2i.vis?par=7071 Rikets Tilstand (TV 2) om progammet Pol Pots ofre] {{Wayback|url=http://www2.tv2.no/riketstilstand/n2i.vis?par=7071 |date=20070622064143 }} Nettsted besøkt 25. mai 2007</ref> TV-programmet utløste en stor debatt<ref>[http://www.akp.no/arkiv/anger/akp-og-historia.htm En oversikt med pekere på AKPmls websider: AKP og historia] Nettsted besøkt 29. mai 2007.</ref> og fikk etterdønninger i flere år. For eksempel tok [[Bernt Hagtvet]] opp tråden i ''[[Dagbladet]]'' i 2003.

Et hovedankepunkt var at Øgrim uttrykte sterk anerkjennelse av kommunistiske statsledere som [[Enver Hoxha]], [[Mao]], [[Stalin]] og [[Pol Pot]], sistnevnte også i betydelig tid etter at det var allment godtgjort at han bedrev folkemord i sitt land, selv om det skal sies at [[Røde Khmer]] representerte [[Kambodsja]] i [[FN]] til etter valgene i 1993 &ndash; lenge etter at [[Vietnam]] invaderte dem i november 1978 og folkemordet ble kjent. Han uttrykte også i noen grad anerkjennelse for [[Stalin]] og ønsket en væpnet revolusjon i Norge og innførsel av [[proletariatets diktatur]]. I en tale i 1970 har han blant annet sagt:

:''Proletariatet må skape et diktatur over de tidligere utbytterklassene og over alle tendenser til å skape nye utbyttende klasser. Proletariatet må skape et voldsapparat som kan settes inn mot alle forsøk på å velte folkemakta med vold: en arbeiderhær.''<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=379 Proletariatets demokratiske diktatur] {{Wayback|url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=379 |date=20071112014538 }} (1970)</ref>

Trond Øgrim tok til motmæle mot en del av kritikken, blant annet i et innlegg i ''Dagbladet'' i 2000: «Men unnskyldningen min får dere ikke».<ref name="dagbladet.no" /> Noen utdrag:

:''Vi fant Marx og Lenin på familienes loft, gitt ut av NKP eller tilmed DNA. (DNA var offisielt kommunistisk helt til 1930-tallet, og ga ut Lenins «Foran Makterobringen» før valget i 1933!) ... Vi unger blei påvirka av Vietnam, Sør-Afrika og Palestina, Mai-opprøret i Frankrike, skuddet mot Rudi Dutschke i Berlin, Sovjets overfall på Tsjekkoslovakia, og ... Nei Til EU-kampen. Og mange så Kina som et eksempel på at det gikk an å gi de rikes jord til de fattige, slutte å selge jenter som slaver, få unga på skole. Dette førte noen av oss inn i det merkelige AKP. Vi kan diskutere om det var dumt. Men «demonisk» var det ikke, og ikke følge av noen mystisk utenlandsk konspirasjon heller.

:''For meg var 70-tallet ei strålende tid. Ungdommer ville forandre Verden – for en halsbrekkende, vakker idé! Vi støtta streiker og samene i Alta og fornya miljø- og kvinnebevegelsen. Var solidariske med Chile og Afghanistan. Friska opp litteratur og teater og popmusikk. ... Makta brukte over en milliard kroner og flere tusen menneskers arbeid i 30 år på å overvåke oss. Etterpå sier den at vi var uten politisk betydning! Det er en artig kommentar om de som VEDTOK overvåkinga – og det gjør meg lattermild og stolt.

:'' Og UNNSKYLD at jeg var med? Den skal jeg rope, hvis de fanger og binder meg og brekker armer og bein. Men når jeg har rømt og beina er spjelka, trekker jeg unnskyldninga tilbake igjen!''