Redigerer Troll (avsnitt)

=== Norrøne jotner og greske kykloper ===
Historiene om troll er mange og gamle. Allerede i [[Edda]] fra rundt 1220 møter vi det mangehodede kjempeuhyret troll. I dag kjenner vi troll best fra eventyr, [[sagn]] og [[folkevise]]r, særlig fra [[Asbjørnsen og Moe]]s ''[[Norske folkeeventyr]]'' fra [[1844]] der troll spiller en hovedrolle i flere av eventyrene. 

Trollene ble ofte beskrevet som kjempestore og sterke, ondskapsfulle og farlige. De var stygge, med store neser og øyne «som tinntallerkner», og kunne ha flere hoder eller bare ett øye. De levde i fiendskap med guder og mennesker og reagerte ifølge eventyrene når de kjente «lukten av kristenmanns blod». De kunne bo i fjellene eller i et fjernt og kaldt land, men det fantes også sjø- og skogstroll. Trollene har mye til felles med [[jotne]]ne i [[norrøn mytologi]], og jotnene har gitt opphav til begrepet [[jutul]] eller jøtul, det vil si et kolossalt troll. 

På bunnen av innsjøene [[Eikeren]] bodde trollet ''Idde'' som hjalp fløterne når han var i godt humør (når vind og strøm var god).<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2016/09/Sak-7-vedlegg-Tavler-i-Hakavik-utkast-august-2016.pdf|tittel=Trollet Idde}}</ref> 

Trollene har også forbindelse til andre kjemper fra myter i fremmede kulturer, som den enøyde [[kyklop]]en fra [[gresk mytologi|greske sagn]]. På samme måte som kyklopene kastet store steiner etter [[Odyssevs]] og hans menn, kastet også trollene steiner, for eksempel etter kirker. Slik satte trollene spor etter seg i terrenget, noe som har blitt brukt som «bevis» for trollenes eksistens. I denne tradisjonen skriver forfatteren [[Ludvig Holberg]] dette om troll på [[1700-tallet]]: «Hvad heedte det Trold, som bygde Lunde Domkircke? var det et Trold eller Underjordsk?»<ref name="ods" /> En annen utbredt forestilling i gammel folketro var at troll ble forvandlet til stein når sola stiger og strålene treffer dem. Det ble også sagt at den som trollet rører ved, blir til stein.