Redigerer Tristan og Isolde (avsnitt)

== Handlingen: Den umulige kjærligheten ==
[[Fil:W. Otway Cannell 7 Tristan and Isolde.jpg|thumb|«Tristrem og Ysonde», illustrasjon fra ''Legends & Romances of Brittany'' av Lewis Spence, illustrert av W. Otway Cannell.]]
I hovedstaden [[Tintagel]] i [[Cornwall]] hersker kong Mark. Han har oppfostret sin nevø, den foreldreløse Tristan. Kjempen Morholt fra Irland har herjet kongeriket og krevde 300 gutter og 300 piker i skatt. Tristan tilbyr seg å kjempe mot Morholt, og blir slått til [[ridder]] og i en tvekamp beseirer han kjempen, men han blir selv dødelig såret og legger seg i et skip som driver avsted til han havner på det fiendtlige Irland. Her blir han helbredet av kongsdatteren Isolde. I Cornwall blir kong Mark bedt om å finne seg en dronning, og da en [[svale]] kommer til ham med en lokk blondt hår i nebbet, bestemmer han seg for å ekte kvinnen som eide håret. Tristan drar av sted for å frakte Isolde, som ledsages av sin kammerpike Brangien, til sin onkel i Cornwall. Ternen har med seg en kjærlighetsdrikk som Isoldes mor har gitt henne. Denne er ment for kong Mark og Isolde i bryllupet, men ved et uhell drikker både Isolde og Tristan denne, og de blir ustyrtelig og betingelsesløst forelsket i hverandre.

I den «høviske» versjonen varte kjærlighetsdrikken livet ut, men i den «vanlige» versjonen mister drikken sin effekt etter tre år. Isolde gifter seg med kong Mark, men Tristan og Isolde blir nødt til å søke hverandre og begår da utroskap. Selv om en typisk [[Arthur av britene|arthuriansk]] karakter ville være skamfull over en slik handling, fritar kjærlighetsdrikken Tristan og Isolde for personlig ansvar. Kongens rådgivere forsøker gjentatte ganger å få paret stilt til ansvar for deres utroskap, men de greier igjen og igjen ved hjelp av lureri og triks å bevare deres fasade av uskyld. I Bérouls versjon ebber kraften i kjærlighetsdrikken ut, og de to elskende er frie til å foreta egne valg om de vil fortsette utroskapen eller ikke. De har tre muligheter; hemmelig elskov, flukt og avkall – og de forsøker dem alle og feiler.

Som i kjærlighetstriangelet [[Guinevere|Arthur-Lancelot-Guinevere]] har også Tristan, kong Mark og Isolde varme følelser for hverandre. Tristan ærer, respekterer og elsker kong Mark som sin læremester og adoptivfar; Isolde er takknemlig for at kong Mark er vennlig mot henne, noe han ikke er nødt til å være; og Mark elsker Tristan som sin egen sønn, og Isolde som en hustru og den vakreste kvinne i samtiden. Men hver natt har de alle forferdelige [[drøm]]mer om framtiden. Kong Mark får etterhvert vite om affæren og lager en felle for sin nevø og sin unge brud. Fire onde baroner oppdager deres elskov, og en [[dverg]] oppdager stevnemøtene og sladrer til kongen. Mark får hva som synes som bevis på deres skyld og beslutter å straffe dem: Tristan ved å brenne ham og Isolde ved å sette henne på en uskyldsprøve og plasserer henne derfor i et hus for [[Spedalskhet|spedalske]]. Tristan unnslipper ved et mirakuløst hopp og redder samtidig Isolde. Paret flykter til Moroisskogen og holder seg skjult der og lever lykkelig sammen med en [[Tamhund|hund]] som er opplært til ikke å bjeffe. Til slutt blir de oppdaget da kong Mark finner dem sovende ved siden av hverandre fult påkledd med et nakent sverd kyskt mellom seg. Imidlertid inngår de forsoning ved at Tristan lover å overlate Isolde til kongen og selv forlate landet. Isolde ber om å få bære [[jernbyrd]] for å fri seg fra anklagene om utroskap i nærvær av ingen ringere enn [[Arthur av britene|kong Arthur]]. Da Isolde kommer seilende blir hun hjulpet i land av en tigger, som er Tristan i forkledning, og hun kan da uten å lyve fortelle sannheten at ''ingen'' har holdt henne i sine armer, unntatt kongen og tiggeren.

Den landsforviste Tristan reiser deretter til [[Bretagne]] i Frankrike hvor han befrir landet fra alle dets fiender, og gifter seg med en kvinne som forvirrende nok også heter Isolde: den vakre Isolde med de hvite hendene, datter av [[Hoel av Bretagne|Hoel]] av Bretagne og søster av sir [[Kahedin]]. Han fullbyrder dog ikke ekteskapet, og når hans svoger Kahedin spør om hvorfor han ikke gjør det, tar Tristan ham med til Cornwall og viser ham Isolde den blonde, hans egentlige kjærlighet. ''«Med ett ble veien opplyst, som om solen plutselig brøt igjennom de store trærnes løvtak, og Isolde den blonde kom til syne ...»''<ref>Beyer, Edvard (red.): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2. Oslo 1971, side 292.</ref>

I ''[[Prosa-Tristan]]'' og verker som er avledet av den er Tristan dødelig såret av Mark, som forrædersk dolker Tristan med en forgiftet [[lanse]] mens den unge mannen spiller på [[harpe]] for Isolde. De poetiske versjonene av legenden gir svært ulik redegjørelse av heltens død. I henhold til Thomas’ versjon ble Tristan såret av en forgiftet lanse mens han forsøkte å redde en ung jomfru fra seks riddere. Tristan sender sin venn Kahedin av sted for å finne Isolde, den eneste som kan lege ham. Tristan ber Kahedin om seile tilbake med hvite seil om han finner Isolde og med svarte seil om han ikke greier å finne henne. Isolde aksepterer å bli med til Tristan, men Tristans sjalu hustru, Isolde med de hvite hendene, lyver til Tristan om fargen på seilene. Tristan dør av sorg, og da hans kjærlighet Isolde finner ham død, dør også hun. Flere versjoner av ''Prosa-Tristan'' inkluderer den tradisjonelle redegjørelsen av Tristans død, som er funnet i de poetiske versjonene. De to ble gravlagt i Tintagel i Cornwall. I noen kilder hevdes det at to trær, en [[hassel]] og en [[kaprifol]]<ref>I henhold til Beyer, Edvard (red.): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2, side 292, ble de gravlagt side ved side i koret og en [[bjørnebær]]ranke vokstre fra Tristans grav og over i Isoldes</ref>, grodde opp fra deres graver og greinene vokste sammen slik at de ikke kunne bli skilt. Det ble sagt at kong Mark forsøkte å få greinene kuttet tre ganger og hver gang vokste greinene sammen igjen.

Noen få senere fortellinger forteller at de elskende hadde en rekke barn, og noen forteller at de fikk en sønn og en datter som ble oppkalt etter dem selv, og disse barna fikk egne eventyr. I romansen ''[[Ysaie den sorgfylte]]'' er helten en sønn av Tristan og Isolde. Han ble involvert med alvekongen [[Oberon]] og gifter seg med en pike kalt Martha, og de får et barn kalt Mark.