Redigerer Trippelalliansekrigen (avsnitt)

==== Forhistorie ====
[[Fil:A New Map of South America Drawn from the latest Discoveries.jpg|thumb|right|Før 1800-tallet var det et stort og dårlig avgrenset område som gikk under betegnelsen Paraguay]] 
[[Portugal]] sin kolonisering av Brasil betydde konflikter med [[Spania]] som ikke kunne bli løst verken med [[Inter Caetera]], [[Tordesillastraktaten]] eller med noen av de påfølgende avtalene mellom de [[Iberia|iberiske]] statene (Utrechttraktaten, Madridtraktaten, San Ildefonsotraktaten, Permutatraktaten og så videre). På 1500-tallet hadde provinsen og regjeringen i Paraguay direkte tilgang til Atlanterhavet ved territoriene Guayra eller Pinería samt ved Ybiazá eller La Vera, det vil si områder som idag tilsvarer de brasilianske delstatene [[Paraná (delstat)|Paraná]] og [[Santa Catarina]]. Iberiaunionen på 1600-tallet gjorde sitt for å redusere konfliktene i regionen som i stor del var forårsaket av [[luso]]brasilianske [[bandeirantes]]-ekspedisjoner.

I denne perioden ødela bandeirantene de spanske bosetningene San Vicente de Ybiazá, Ontiveros, Villa Rica del Espíritu Santo I og Ciudad Real del Guayra samt reduserte San Ignacio I, Loreto og Santa Maria del Iguazú med flere. Den lusobrasilianske utvidelsen stoppet ikke i Guayra og La Vera, men nådde den øverste delen av elva [[Paraguay (elv)|Paraguay]] etter ødeleggelsen av byen Santiago de Jerez og misjonene i Itatín i elvedalen Mbotetey (nå kalt Rio Miranda av Brasil). Grenseavtalen mellom de spanske og portugisiske besittelsene var et forsøk på å legge tøyler på ekspansjonen til det portugisiske Brasil (og snart den brasilianske staten). De geografiske trekkene som brasilianerne mente var grensene var imidlertid veldig forskjellige fra de spanske. Et eksempel på dette, som var en bekymring for Paraguay, var elven Ygurey som ifølge den spanske og snart paraguayanske meningen var den som brasilianerne kalte (og kaller) Vacaria i sin øvre del og Ivinheima i den nedre delen, mens brasilianerne mente at Ygurey (eller «Igureí») var en mindre elv som løper mye lengre mot sør og ble kalt (og kalles) Carapá av spanierne og guaraní-indianerne.

På denne måten ble grensen mellom Paraguay og Brasil satt under deklarasjonen av Paraguays frigjøring i 1811 til være nordvest for Ygurey, det vil si den større strømmen av Parana-elven, og til nordøst var det Blanco-elven som ender i Paraguay-elven nær Forte Olimpo. I tillegg til dette vedlikeholdt Paraguay av historiske og befolkningsmessige grunner sin jurisdiksjon mot vest inkludert sonene i den nåværende brasilianske delstaten [[Paraná (delstat)|Paraná]].

I begynnelsen av uavhengighetsperioden fra Kongeriket Spania, begynte de brasilianske fiendtlighetene igjen, men de ble svekket av to hovedgrunner under regjeringen til Jose Gaspar Rodriguez da Francia: en økonomisk politikk som var i Brasils favør (ved å åpne tollfrie soner i Itapuá og Forte Olimpo), samt en allianse mot forsterkningene utført av [[Juan Manuel de Rosas|Rosas]] i Argentina.

Etter at [[Juan Manuel de Rosas|Rosas]] ble avsatt i [[1852]] ble de brasilianske alliansene brutt og keiserriket Brasil økte sitt påtrykk mot den paraguayanske republikken for at de skulle aksepterte grensene som ble krevd av den brasilianske staten. Et forsøk på forsoning var en deklarasjon av en nøytral sone, der grensene måtte bli til ved en fredelig løsning. Men i begynnelsen av 1860-årene fortsatte de brasilianske fiendtlighetene å øke og pakten ble brutt idet Brasil grunnla den sterke byen [[Dourados]] sør for Ygurey-elven.