Redigerer Trinitatis kirke (København) (avsnitt)

=== Kirken før brannen ===
Da kirken var bygget ferdig fremsto den som en høy, lang mursteinsbygning uten mye dekor. Den var murt med små hollandske mursteiner, «mopper», som alle var gule, men kortendene hadde blitt rødfarget. Steinene ble lagt i kryssforband, med det resultat at murene har striper i gult og rødt. Det er samme mønsteret og fargene som på [[Huset Oldenburg|Oldenborgernes]] våpen, noe som neppe er en tilfeldighet. Taket var tekket med [[skifer]] og i østenden var det plassert en kobbertekket [[takrytter]] med kirkeklokkene. Takrytteren ble reparert og dens utseende muligens forandret i 1675. 

Bygningens [[Gavl|vestgavl]] er sammenbygget med Rundetårn. Langsidene er oppdelt i åtte like store fag med [[Pilar|støttepilarer]], som står på høye [[granitt]]sokler og som slutter litt før [[Gesims|takgesimsen]]. Det østlige faget har avskårne hjørner, slik at østenden virker avrundet. I hvert fag og i østgavlen var det et høyt [[Vindu|spissbuevindu]] med jernsprosser mot kirkerommet og et opprinnelig rektangulært vindu mot biblioteksetasjen. Tårnet hadde opprinnelig rundbuede vindusåpninger, så kompleksets deling i tre funksjoner gikk igjen i vindusformene. På taket var det kvistvinduer i to rekker som ga lys til det såkalte klokkerloftet.

Det var fire inngangsportaler til kirken, to på nordsiden og to på sydsiden. I tredje fag, talt fra øst, var de mindre korportalene og i syvende fag var hovedportalene. Kirkens sydside ble betraktet som forsiden, og hovedportalen her var derfor den flotteste. 

Overfladisk betraktet har komplekset lignet på en tradisjonell landsbykirke, med koret i øst og tårnet i vest, men Rundetårn har aldri vært kirketårn. Dets eneste funksjon i forhold til kirken var, og er, at det gir adgang til de øverste etasjene, som for eksempel orgelloft og klokkerloft.

[[fil:Trinitatis Kirke Copenhagen map 1757.jpg|thumb|Geddes kart fra 1757.]]Rundt kirken var det anlagt en kirkegård, som det fremgår av Geddes kart over kvartalet fra 1757. Kirkegården var omgitt av en mur ut mot de omliggende gatene.

I vestgavlen, som ble reist først, er det blendede vinduer, som kunne indikere, at man i starten hadde tenkt seg at kirken skulle ha et flatt loft, men da blendingene er utført med samme murstein som resten av bygningen, så må man ha ombestemt seg allerede under oppførelsen, til å lage hvelvede loft. Kirkerommet ble oppdelt med to rekker som hver hadde syv søyler i de samme åtte fag i lengderetningen, som ses i kirkens ytre, og i tre skip i tverretningen, et bredt midtskip og to smalere tverrskip. Mer om denne innredningen under Interiør nedenfor.

Da kirken ble bygget var den den nest største i byen, kun overgått av [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]]. Med tanke på at kirken kun var tenkt benyttet av universitetets studenter og professorer virker den litt overdimensjonert og alt tyder da også på at det var det overveiende biblioteks plassbehov, som bestemte kirkens størrelse.