Redigerer Transgenerasjonelt traume (avsnitt)

== Studier på dyr ==
En rekke dyrestudier, hovedsakelig på mus og rotter, har blitt utført for å videre forske på ideen om transgenerasjonelle traumer. Det har blitt observert at når mus eksponeres av stress, kulde og dietter med et høyt innhold av [[fett]], kan dette føre til [[Stoffskifte|metabolske]] endringer, som også viser seg i senere generasjoner. Foreldrenes oppdragelse av deres barn kan være en måte å overføre traumatiske opplevelser (det psykiske aspektet), men dette er ikke lett å korrigere for i studier på mennesker. For å undersøke dette aspektet nærmere, har etableringen av musemodeller blitt benyttet.

Modellene på mus er ment for å kunne etterligne og gjenskape noen konsepter fra barndomstraumer i mennesker. Eksempelvis tok Mansuy et al <ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.sciencemag.org/news/2019/07/parents-emotional-trauma-may-change-their-children-s-biology-studies-mice-show-how|tittel=A painful legacy|besøksdato=2020-02-06|forfattere=Andrew Curry|dato=2019-07-18|forlag=|sitat=}}</ref> i 2001 i bruk en slik musemodell hvor musemødre ble separert fra deres avkom ved tidspunkt de ikke kunne forutse. Deretter ble de eksponert for det som for mus oppleves som stressfulle opplevelser, som det å bli forstyrret i morsrollen og måtte svømme i vann. Da musemødrene deretter fikk komme tilbake til sine barn, kunne man registrere at de hadde en tydelig endret oppførsel. I tillegg til dette registrerte forskerne at det endrede oppførselsmønsteret fulgte en generasjon til den neste. Det er viktig å merke seg at denne observasjonen, at et endret oppførselsmønster kan følge en generasjon til den neste, kan ha sin årsakseffekt i dårlige oppvekstkår på grunn av en traumatisert mor (slik som vil kunne skje i mennesker). Dette ble derfor studert videre i en ny modell. Her ble mus av det mannlige kjønn utsatt for traumer og satt sammen med kvinnelige mus som ikke hadde blitt utsatt for traumer. Da avkom ble født, ble musen av det mannlige kjønn fjernet fra buret for å ikke kunne være en del av miljøet for å kunne påvirke avkommenes oppførsel. Når avkommene hadde nådd en alder der de kunne klare seg selv, ble de individuelt flyttet til andre grupper mus for å unngå de forsterkede miljøeffektene av at søsken har opplevd den samme oppveksten. Denne prosedyren ble gjentatt opptil 6. generasjoner etter hverandre. Studien viste at man kun se endret oppførsel i avkom gjennom flere generasjoner, selv om de hadde vokst opp uavhengig av hverandre <ref name=":4" />. (Se artikkelen [https://science.sciencemag.org/content/365/6450/212.summary "A painful legacy"] for videre beskrivelser)
 <br />