Redigerer Trøndersk (avsnitt)

== Tonefall ==
På norsk og andre moderne germanske språk ligger trykket på første stavelse i alle [[arveord]]. Normalisert talemål, og dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge, beholder derimot det opprinnelige trykket i [[lånord]]. Trøndersk følger ikke denne regelen, og har trykk på første stavelse i alle ord, i likhet med dialektene i bygder og arbeiderklassebydeler på Østlandet.

I Verdal har sammensatte ord trykk på det andre leddet, slik at navnet på kommunen uttales med trykk på a-en. Dette er et fenomen som også forekommer andre steder i Norge, for eksempel i Nord-Gudbrandsdalen og på Sunnmøre.

Dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge har høytone-setningsmelodi der det første ordet i en fortellende setning uttales med lys tone, før tonen synker. Trøndersk har derimot lavtone-setningsmelodi der fortellende setninger har en jevn tone. Intonasjonen minner om normalsvensk, og tonen stiger ikke på slutten av setningen, slik den gjør på østlandsk.

Trøndersk har [[tonelag]] som brukes til å skille ulike ord. I dialekter med dativ har dativformen tonem 2. Den eneste forskjellen på nominativ og dativ i intetkjønnsord er ofte tonelaget.

Ord med apokope har som regel en egen stigende-fallende tone (cirkumfleks).