Redigerer Trål (avsnitt)

==Miljøutfordringer ved trålfiske==
Trålfiske i åpent hav stiller store krav til myndigheter med hensyn til kontroll av fartøyer, utstyr og fangst. Det er grunn til å anta at [[fiskejuks]] forekommer, det vil si at undermåls og uønsket fangst dumpes på havet, slik at den foreskrevne kvoten kan landes med fisk av beste kvalitet. Den norske [[Kystvakten]], som er utøvende myndighet i henhold til fiskeri, holder strengt oppsyn med fiskefartøy i norsk økonomisk sone og mener at både blant norske båter og i norske farvann er dette et lite problem generelt sett.

Selv om trålfiske er strengt regulert i de fleste farvann er metoden omstridt, og mange mener at bunntråling er uheldig for miljøet. Det er særlig tre forhold som trekkes fram:
 
===Bunntråling gjør skade på bunnfaunaen===
Siden bunntråling innebærer sleping av tung redskap langs havbunnen, kan en vanskelig unngå å skade bunnen og livet som finnes der. Særlig er det bekymring omkring virkningen på [[kaldtvannskorallrev]]ene, som er viktige habitater for et stort antall arter. Det har heldigvis de siste tiårene vært et solid fokus på dette og myndigheter, [[rederi]]er og utstyrsutviklere sammen med havforskningsinstanser har bidratt til omlegging av fiskeområder og utvikling av redskaper som reduserer miljøskadene på havbunnen betraktelig.

=== Vitenskapelig uenighet om CO₂-utslipp til atmosfæren fra tråling ===
En forskningsartikkel hevdet i 2020 at bunntråling forstyrrer sedimentene slik at store mengder karbon havner i atmosfæren.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-021-03371-z|url=https://www.nature.com/articles/s41586-021-03371-z|dato=2021-04-15|fornavn=Enric|etternavn=Sala|etternavn2=Mayorga|fornavn2=Juan|etternavn3=Bradley|fornavn3=Darcy|etternavn4=Cabral|fornavn4=Reniel B.|etternavn5=Atwood|fornavn5=Trisha B.|etternavn6=Auber|fornavn6=Arnaud|etternavn7=Cheung|fornavn7=William|etternavn8=Costello|fornavn8=Christopher|etternavn9=Ferretti|fornavn9=Francesco|serie=7854|språk=en|bind=592|sider=397–402|issn=0028-0836|besøksdato=2024-04-29}}</ref> Samme artikkel antydet at innføring av store marine verneområder med forbud mot bunntråling ville  føre til reduserte klimautslipp, større biodiversitet og bedre matsikkerhet. Nyere forskning har kritisert modellene  som denne analysen bygger på og hevder at effekten av å forby bunntråling er overestimert på alle områder. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quantifying the carbon benefits of ending bottom trawling|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-023-06014-7|url=https://www.nature.com/articles/s41586-023-06014-7|dato=2023-05-11|fornavn=Jan Geert|etternavn=Hiddink|etternavn2=van de Velde|fornavn2=Sebastiaan J.|etternavn3=McConnaughey|fornavn3=Robert A.|etternavn4=De Borger|fornavn4=Emil|etternavn5=Tiano|fornavn5=Justin|etternavn6=Kaiser|fornavn6=Michel J.|etternavn7=Sweetman|fornavn7=Andrew K.|etternavn8=Sciberras|fornavn8=Marija|serie=7960|språk=en|bind=617|sider=E1–E2|issn=0028-0836|besøksdato=2024-04-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global effects of marine protected areas on food security are unknown|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-023-06493-8|url=https://www.nature.com/articles/s41586-023-06493-8|dato=2023-09-21|fornavn=Daniel|etternavn=Ovando|etternavn2=Liu|fornavn2=Owen|etternavn3=Molina|fornavn3=Renato|etternavn4=Parma|fornavn4=Ana|etternavn5=Szuwalski|fornavn5=Cody|serie=7979|språk=en|bind=621|sider=E34–E36|issn=0028-0836|besøksdato=2024-04-30}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A path forward for analysing the impacts of marine protected areas|publikasjon=Nature|doi=10.1038/s41586-022-04775-1|url=https://www.nature.com/articles/s41586-022-04775-1|dato=2022-07-07|fornavn=Ray|etternavn=Hilborn|etternavn2=Kaiser|fornavn2=Michel J.|serie=7917|språk=en|bind=607|sider=E1–E2|issn=0028-0836|besøksdato=2024-04-30}}</ref> 

===Trålen skiller ikke mellom ønsket og uønsket fangst===
Tidligere var dette et stort problem, men også her har økt miljøfokus ført til gode metoder for å sortere ut uønsket fangst mens trålen er i sjøen. Høyere krav til behandling etter ombordtaking har også ført til at flere sjødyr blir sortert ut av fangsten i live. 

===Trålfiske har et høyere drivstofforbruk enn kystfiske med lettere, passiv redskap ===
Dette stemmer fortsatt hvis man sammenligner gjennomsnittlig drivstofforbruk pr. båt, men i begge grupper har drivstofforbruket gått merkbart ned de siste tiår som en naturlig del av at rederier ønsker å redusere forbruket fra et økonomisk ståsted. Trålfiske har også et høyere antall produserte tonn matvarer pr. m³ [[diesel]].