Redigerer Tråbil (avsnitt)

== Norske tråbiler ==
Norrøna var i 1922 den første bedriften i Norge som startet tråbilproduksjon, da Alfred Andersen begynte å lage barnesykler på egenhånd, og på basis av dette åpnet han ''Norrøna sykkel - og sparkstøttingsfabrikk'' på [[Lillestrøm]]. Driften opphørte i 1954, men ikke før man hadde etablert et marked for tråbiler ment for barn.<ref>Gjevre, s. 22</ref> Andre bedrifter tok deretter opp sporet og begynte med masseproduksjon som ''Grepa og Mjelva Fabrikker'' i Ørstavik, [[Veblungsnes]] - som raskt ble en markedsleder innenfor barnevogner, dukkevogner og tråbiler siden starten i 1932. Grepa Modell 20 var en enkel tråbil med karosseri av stålplater som dannet grunnlaget for femti års produksjon, ettersom etterfølgende modeller har samme grunndesign.<ref>Gjevre, s. 25</ref> Modell 20 og 21 var i produksjon fram til 1969 med omtrent {{nowrap|16 000}}, eksemplarer før de ble avløst av Modell 22 basert på gokarttypen. «Grepa» var et kjent begrep for barn som hadde tråbil i femti år. Da produksjonen av Modell 22 ble avsluttet i 1982, var {{nowrap|12 500}} solgt. Til sammen ble {{nowrap|29 000}} tråbiler bygd av den største tråbilprodusent i Norge.<ref>Gjevre, s. 28</ref>

I tillegg til Norrøna og Grepa var det også andre merker, som «Tarzan» fra ''Sportsartikkelfabrikken Tarzan A/S'' i 1936 til 1960-årene, selv om det var sparkstøttingene som dominerte salget av utvalget, som omfattet barnesykler, klappvogner, sportsvogner, dukkevogner, høyvogner, løpehjul, sparkstøttinger, sparkskøyter, rattkjelker, flykjelker, barnekjelker, ryggstøer og idrettsapparater. Bedriften ble nedlagt i 1973 til fordel for Norø Industri A/S i Tynset.<ref>Gjevre, s. 32-33</ref> En kjent tråbil basert på et ekte kjøretøy, en [[jeep]], ble satt i masseproduksjon under navnet «Jeepy» av ''Sigurd W. Ødegaard Mekaniske Verksted'' i Oslo i 1945. Ødegaard satt igjen med mye materialkutt og stålplaterester etter å ha produsert [[vedgassgenerator]]er, og etter å ha sett en militærparade fikk han ideen om å kopiere jeepene med tråbil ut av det overflødige. Ødegaard valgte å fortsette produksjonen fram til 1952, da var {{nowrap|3 000}} eksemplarer laget og solgt.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021028233577/trabil Tråbil Jeepy]</ref><ref>Gjevre, s. 36-39</ref>

''Johnsen Sigurd Johnsen Trevarefabrikk og mek. Verksted'' på Øye i Kvinesdal startet tråbilproduksjonen i 1947, og dette vedvarte fram til 1955, da var {{nowrap|5 000}} tråbiler produsert og solgt over hele Norge. Til forskjell fra Grepa og Jeepy tråbiler var disse bygd av tynne trebjelker kledt med finer, noen av tråbilene var produserte som laste-tråbiler.<ref>Gjevre, s. 42-45</ref> Knut Møller Lien startet tråbilproduksjon i firmaet ''Møller Lien - Tromøy'' i 1956, til å begynne med i treplater, deretter metall. Tråbilen i metall fikk navnet «Tvistegubben», som produseres i to typer; den ene med kantet karosseri, den andre med runde karosseri som kan minne om folkevognbobla eller Porsche. Lien fortsatte produksjonen fra sin enmannsbedrift fram til sin død i 1990.<ref>Gjevre, s. 50-52</ref> 

Flere hadde deltatt i tråbilmarkedet med vekslende hell og etterlatt seg mange forskjellige tråbiltyper, hvorav flere er bare kjent gjennom sine tråbiler i ettertiden som «N» fra 1960-63 og «Ø» fra 1947.<ref>Gjevre, s. 54-56</ref> Den meste kjente blant disse er [[Jonas Øglænd]] som i forveien var tidlig ute med trehjulssykler i Norge fra den største sykkelfabrikken i landet. Da utenlandske gokart-tråbiler begynte å selges i Norge, valgte Øglænd å ta opp konkurransen med «Lemmus Go-cart» med innkapslet kjede. Noen av tråbilbyggere hadde etterlatt seg imponerende verk, som trehjulingen fra ''Hans Smeland Redskapsfabrikk'' i Skien. Trehjulingen som var i produksjon fra 1950 til 1962, var meget uvanlig ved å ha framakslingen som en veivaksel man trådde direkte på, og en rattstamme som var festet i en gaffel som sluttet omkring bakhjulet som var svingbart.<ref>Gjevre, s. 34</ref>

Hjemmebygde tråbiler var vanlig i Norge for mekaniske kyndige som stort sett bare etterlot seg engangsprodukter for egne og andres barn, ettersom tråbilmarkedet ikke omfattet mer enn sju firmaer i 1960 da det var på sitt største; Mjelva og Grepa fabrikker og Lien på Tromøy utenfor Arendal var gjenstående etter 1970, fram til 1982 og 1990. Men noen av engangsproduktene var enestående, som en enslig tråbil med kilereimskive forbundet med reimskive på bakakslingen med kilereim, fra B.O. Humberset Mekanisk Verkstad i Volda i 1957.<ref>Gjevre, s. 86</ref> SPILKA 2000 var bygd som studieobjekt av Bjarne Nordli i AS Spilka Industri i Ålesund, som en forminsket variant av en moderne bil med fjæring, rattsystem, bremser og girsystem. Minst to eksempler ble bygd for bruk av barn ned til 4 år og voksne som er mindre enn 180 cm høyt.<ref>Gjevre, s. 99</ref>