Redigerer
Toxoplasma gondii
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Katt sprer parasitten == Katteparasitten ''Toxoplasma gondii'' har katt som hovedvert, dvs den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vår [[hjerne]] og muskler. Mennesker blir litt syke av parasitten, men dette er ikke særlig merkbart for voksne. For førstegangssmittede gravide, derimot, er dette alvorlig. Det skal ikke være nødvendig å kvitte seg med katten når man er gravid, men man bør ta forholdsregler som å holde seg unna katteavføringen. Parasittens cyster kan overleve i jord i 18 måneder,<ref name="fhi2">{{Kilde www |url = http://www.fhi.no/dokumenter/35FD7DD7EB.pdf |tittel = Toksoplasmose |besøksdato = 2010-02-21 |utgivelsesdato = 2005-12-01 |utgiver = Folkehelseinstituttet |format = PDF |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130115213933/http://www.fhi.no/dokumenter/35FD7DD7EB.pdf |arkivdato = 2013-01-15 }}</ref> og man kan derfor også bli smittet ved å spise uvaskede grønnsaker. Fordi sykdommen vanligvis er symptomfri, er man oftest ikke klar over at man har sykdommen, men influensalignende symptomer kan forekomme.<ref name="fhi2" /><ref name="vet">{{Kilde www |url = http://www.vetinst.no/eng/content/download/9734/118587/file/Zoonosis_Report_2011_Norway.pdf |tittel = Rends and sources of Zoonoses and Zoonotic Agents in Humans, Foodstuffs Animals and Feedingstuff |besøksdato = 2010-02-21 |utgivelsesdato = 2011 |utgiver = Veterinærinstituttet |format = PDF |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160304230550/http://www.vetinst.no/eng/content/download/9734/118587/file/Zoonosis_Report_2011_Norway.pdf |arkivdato = 2016-03-04 }}</ref> Kjøtt fra dyr som er smittet (en stor del av sau, også gris) kan også være en potensiell smittekilde, så gravide og personer med nedsatt [[immunforsvar]] bør holde seg unna kjøtt som er rått eller ikke helt gjennomstekt, som for eksempel spekemat. Alle varmblodige verter, inkludert mennesker, kan bli infisert med ett av tre infeksjonsstadier: tachyzoitter, bradyzoitter og sporozoitter. Tachyzoitter kan formere seg i hvilken som helst celle i kroppen; kort tid etter invasjonen reproduserer den aseksuelt inne i vertscellen. Replikasjonen fortsetter til cytoplasmaet til cellen brister. Etter noen få replikative sykluser, konverteres tachyzoitter til bradyzoitter som er innkapslet i mange vev. Vevscyster forblir mikroskopiske (<100 μm). Vevscysten har en elastisk, tynn vegg og kan omfatte opptil hundrevis av det halvmåneformede stadiet kjent som bradyzoitter. Bradyzoitter har en omtrentlig størrelse på 7 x 1,5 μm. Vevscyster kan utvikles i viscerale organer, men de er mer vanlig å finne i hjernen og øyet, i tillegg til skjelett- og hjertemuskulaturen. Vevscyster er det siste stadiet av livssyklusen i mellomverten og er umiddelbart smittsomme. Ved inntak av vevscyster løses cysteveggen umiddelbart opp av juice i tarmen, men bradyzoitter kan overleve lenge nok til å infisere vertsceller. Parasitten finnes på gårdsbruk med katter i Norge, der den blant annet forårsaker [[toksoplasmose hos sau]], en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.<ref name="nrk">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.5339414 En stor del av lammene drepes av katteparasitten] - [[NRK]]</ref> Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Rundt 40 % av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.<ref name="forsk" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder DOI-feil
Kategori:Spirer 2025-08
Kategori:Store spirer
Kategori:Taksopprydning
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon