Redigerer Totalitarisme (avsnitt)

== Forskjeller mellom autoritære og totalitære stater==
Begrepet [[autoritær]] brukes om stater hvor makthaverne, f.eks. en «[[diktator]]», en komité eller militær [[junta]], monopoliserer politisk makt. Begrepet autoritær viser til styringsstrukturen snarere enn samfunnet. I et totalitært samfunn strekker makthavernes makt seg lenger, og totalitarisme kan sies å være en ekstrem form for autoritært styre. Totalitarisme kan dermed beskrives som et forsøk av en stat på å utøve total kontroll over befolkningen ved å integrere, manipulere, mobilisere og forføre dem i navnet til en ideologi.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Grieder, Peter|tittel=In Defence of Totalitarianism Theory as a Tool of Historical Scholarship|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|url=|dato=1. september 2007|side=565|sitat=}}</ref>  Det er dette aspektet som skiller det totalitære fra det autoritære; totalitære stater vil styre gjennom befolkningen, heller enn over det samfunnet de besitter. Der autoritære regimer nøyer seg med befolkningens lovlydighet, krever totalitære styrer befolknigens aktive oppslutning om deres altomfattende mål.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ideologi og terror|etternavn=Sørensen|fornavn=Øystein|utgiver=Dreyer|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Paul C. Sondrol ved [[University of Colorado at Colorado Springs]] har undersøkt karakteristiske trekk ved autoritære og totalitære diktatorer og organisert dem i følgende tabell:<ref name="Sondrol">"Sondrol, Paul C. "Totalitarian and Authoritarian Dictators: A Comparison of Fidel Castro and Alfredo Stroessner." ''[[Journal of Latin American Studies]]'' 23(3): October 1991, pp. 449-620.</ref>

{| class="wikitable"
|-
!
! Totalitær
! Autoritær
|-
| [[Karisma]]
| Høy
| Lav
|-
| Rolleforståelse
| Leder som funksjon
| Leder som individ
|-
| Begrensninger av makten
| Offentlig
| Privat
|-
| [[Korrupsjon]]
| Lav
| Høy
|-
| Offisiell [[ideologi]]
| Ja
| Nei
|-
| Begrenset [[pluralisme]]
| Nei
| Ja
|-
| Legitimitet
| Ja
| Nei
|}

Sammenlignet med totalitære systemer, gir autoritære regimer ofte større frihet til den private sfæren, mangler en styrende ideologi, tolererer en viss grad av [[pluralisme]], mangler makten til å mobilisere hele befolkningen til å gå inn for nasjonale mål, og utøver makten innenfor rimelig forutsigbare grenser.

Hannah Arendt konkluderer i sin bok ''[[The origins of totalitarism]]'' (1951) at fascisme ikke kan regnes som totalitært, men heller som nasjonalistisk autoritært. Nazismen og kommunismen kunne derimot defineres som totalitære.<ref>{{Kilde bok|tittel=The origins of totalitarianism|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|utgiver=Schocken books|år=1951|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Mussolinis styre hadde kanskje totalitære ambisjoner, men de italienske fascistene klarte ikke å oppnå ett totalt styre. De klarte ikke å avskaffe eller undertvinge seg kongemakten, og rettsvesenet fortsatte mer eller mindre som før, og domstolene frikjente politiske fanger fengslet av den fascistiske staten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hitler, Stalin and Mussolini – Totalitarian in the twentieth century|etternavn=Pauley|fornavn=Bruce F.|utgiver=|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>