Redigerer Totaktsmotor (avsnitt)

==Eldre typer totaktsmotorer i motorsykler og biler==
Eldre totaktere har ikke [[ekspansjonskammer]], men det finnes en type som er konstruert slik at man likevel har søkt å løse problemet med at uforbrent friskgass går ut i eksosen. Man har her to stempler, det ene foran det andre, som er drevet av samme veivtapp. Dette skjer enten via en gaffelformet [[råde (motordel)|råde]] eller individuelle råder. Stemplene går altså omtrentlig parallelt i sylindrene, og de har et felles forbrenningskammer. I den ene sylinderen sitter overstrømskanalene, mens den andre har eksosporten(e). Dette medfører at friskgassen må passere "over kanten" mellom de to sylindrene og den vil presse eksosen foran seg hele veien.(det er et viktig moment vedrørende totakterens virkemåte at den kalde friskgassen ikke lett blander seg med den varme eksosen.) Dette medfører at motoren får svært god [[fyllingsgrad]], og man kan ta ut høy effekt samtidig som motoren bruker svært lite bensin. Denne motortypen kalles "Twingle" som er en blanding av ordene Twin og Single. Da ekspansjonskammeret ble lansert av Suzuki tidlig på 60-tallet fulgte andre raskt etter, og denne motortypen ble avleggs.

Eldre høyeffekts totaktsmotorer kan ha noe som kalles dreieventil eller roterende innsug. Dette er en plate som er festet på siden av veivakselen, og et hakk i denne åpner og stenger for innsugningsporten, som alltid er parallell med veivakselen. Dette var et stort fremskritt i forhold til at innsugningsporten åpnes og lukkes av stempelskjørtet, da det gir optimale styringstider.
Denne konstruksjonen er dessverre både unødig komplisert og ømfintlig, og man gikk bort fra den etterhvert som det ble utviklet [[reed-ventil]]er som var like effektive.

Totaktsmotoren har stort potensial for [[Trimming av forbrenningsmotorer|trimming]] og kan yte svært høy effekt i forhold til størrelse og egenvekt.