Redigerer Torkjell Høge (avsnitt)

== Hærtoktet i 1009-1012 ==
Ifølge ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' angriper Torkjell Høge England i [[1009]]. Med en «umåtelig stor herjingshær» truer han østlige [[Kent]] og blir betalt 3000 pund for ikke å angripe. Det er derimot ikke nok til å overtale hæren til å forlate England, den seiler isteden sørover, og fra en base på øya [[Isle of Wight]] herjer Torkjell de rike områdene sør i England. Angelsaksernes konge, [[Æthelred II av England|Æthelred den rådville]], klarte å reise motstand, og ifølge ''Den angelsaksiske krønike'' hindrer han vikingene i å nå skipene sine. Det endelige slaget blir forhindret av ealdorman [[Eadric Streona]]. Isteden slår vikinghæren vinterleir i [[Kent]] og herjer England derfra.

I løpet av våren [[1010]] kom det til kamp mellom angelsakserne og vikinghæren i East Anglia (som de [[norrøn]]e stundom kalte for «Ulvkjellsland») og angelsakserne tapte stort, og det la England åpent for herjing. Resten av året herjet og brente danene. De nådde [[Northampton]] i november før de igjen vendte sørover, og ved juletider var de ved skipene sine. I [[1011]] beleiret og inntok Torkjell Høge og mennene hans byen [[Canterbury (Kent)|Canterbury]]. ''Den angelsaksiske krønike'' nevner igjen forræderi blant sine egne. [[Viking]]ene klarer å presse engelskmennene for en uvanlig stor sum penger, «[[Danegeld]]», på hele 48 000 pund sølv. Æthelred den rådville er desperat og inngår en fredsavtale med vikingene det påfølgende året ved påsketider. Vikinghæren går deretter i oppløsning, og de fleste drar tilbake til Danmark, unntatt Torkjell som med sine førti skip går i [[Æthelred II av England|Æthelreds]] tjeneste.

Den norske jarlen [[Eirik Håkonsson]], som var gift med [[Svein Tjugeskjegg]]s datter, kan også ha deltatt i hærtoktet i [[1009]]&ndash;[[1012]]. Flere skribenter nevner Eiriks kamper i England, blant annet beleiringen av [[London]] og [[slaget ved Ringmore]], som begge kan ha vært en del av Torkjells ekspedisjon.

[[Snorre Sturlason]] forteller ikke om Eiriks rolle, siden han er opptatt av å fortelle om Olav Haraldsson, men de to nordmennene blir forbundet i [[Skaldekvad|kvadene]] om slaget ved Ringmore. Snorres [[kronologi]] er neppe riktig ettersom han nevner at Svein er allerede konge, noe som først skjer i [[1014]]. Snorre lar også Eirik dø ti år for tidlig i ''[[Olav den helliges saga]]''. Krønikeskirveren [[Florence av Worcester]] nevner en «Hemingus» som har blitt identifisert som Hemming, Torkjells bror, som kommer sammen med Svein Tjugeskjegg i 1013, og som blir drept i de påfølgende slag.<ref>Trow, M.J.: ''Cnut: Emperor of the North'', første utg., Sutton (2005), side 57</ref>