Redigerer Torgersen-saken (avsnitt)

==De tekniske bevisene==
Aktoratet førte tre [[Bevis (jus)|hovedbevis]] som knyttet Torgersen til drapet:

===Tannbittbeviset===
Hovedbeviset under rettssaken var «tannbittbeviset». Ved det venstre brystet var det avsatt kraftige bittmerker. To teknisk [[sakkyndig]]e, [[Ferdinand Strøm]] og professor Værhaug, begge fra [[Norges Tannlegehøyskole]] konkluderte med at det var fullt samsvar med Torgersens tenner og det avsatte bittmerket. Det som imidlertid ikke kom frem under rettssaken var at de to sakkyndige hadde vært uenige om ''hvilke'' av Torgersens tenner som hadde avsatt merket.

Det finnes to avstøpninger av Torgersens tenner, en ble tatt av politiet i 1958 og en annen er tatt av fengselstannlegen i 1960 mens han sonet dommen. Det er store forskjeller mellom disse avstøpningene. Avstøpningene er fremlagt for britiske sakkyndige, MacDonald og Whittaker, og de kommer i sin tilleggsuttalelse fra 24./26. mai 2000 med følgende konklusjon:
{{sitat|Vi erkjenner at tannsett kan forandre seg noe over tid på naturlig vis. Når det imidlertid gjelder Torgersens tannsett, var det ingen betydelige forandringer i fortennene i overkjeven og meget betydelige forandringer i fortennene i underkjeven i den korte perioden mellom 1958 og 1960.<br />
Dette får oss til å konkludere med at endringene i fortennene i underkjeven er blitt forårsaket av ytre faktorer. Etter vårt syn overbeviser størrelsen på disse forandringene og begrensingen til bestemte tenner oss om at dette er som et resultat av en bevisst handling.|MacDonald og Whittaker, gjengitt i Gjenopptagelseskommisjonens avgjørelse<ref>{{Kilde www|utgiver=[[Gjenopptagelseskommisjonen]]|forfatter=|utgivelsesdato=2006-12-08|tittel=08.12.2006 - I Fredrik Fasting Torgersen – Hele avgjørelsen|url=http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|kommentar=Kapittel 9.3 - Zalgen s. 505|besøksdato=2010-05-28|arkiv-dato=2007-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928041934/http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|url-status=død}}</ref>}}

Både rettsoppnevnte og privatengasjerte sakkyndige har uttalt seg om tannbittbeviset.  Samtlige fem rettsoppnevnte sakkyndige har konkludert med at det er stor grad av sannsynlighet for at bittmerket i Rigmor Johnsens bryst er avsatt av Torgersen. En rekke av de privatengasjerte sakkyndige konkluderer derimot med utelukkelse. Påtalemyndigheten bemerker at de privatengasjerte sakkyndige i varierende grad ikke har tilstrekkelig rettsodontologisk kompetanse og at de ikke har benyttet den originale tannavstøpningen.<ref>{{Kilde www|utgiver=[[Gjenopptagelseskommisjonen]]|forfatter=|utgivelsesdato=2006-12-08|tittel=08.12.2006 - I Fredrik Fasting Torgersen – Hele avgjørelsen|url=http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|kommentar=Kapittel 8.2.6.4 Hovedpunkter i de sakkyndiges uttalelser s. 131|besøksdato=2010-05-28|arkiv-dato=2007-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928041934/http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|url-status=død}}</ref>

Ved den omfattende dokumentasjonen som ble fremlagt ved ankebehandlingen i 2006 konkluderte de privatengasjerte sakkyndige med at bittmerket ''ikke samsvarte'' med Torgersens tenner, og således '''utelukket''' Torgersen.

Andre nye sakkyndige mente i 2006 at Torgersen ikke kan utelukkes, og at det ut fra den første avstøpningen er sannsynlig at han var biteren.

===Barnålbeviset===
Ved ransaking av Torgersens hjem ble det funnet en brunstripet dress med fem barnåler fra [[gran]], tre i den venstre buksebretten, en i den høyre buksebretten og en i innerlommen. Under rettssaken hevdet sakkyndige at barnålene i juletreet på [[åsted]]et var av en svært spesiell type, og at disse samsvarte med funnene i Torgersens dress.

Ved den omfattende dokumentasjonen som ble fremlagt ved ankebehandlingen i 2006 konkluderte nye sakkyndige med at både barnålene på juletreet og barnålene på Torgersens dress var av en helt normal type, som kunne stamme fra nærmest en hvilken som helst norsk gran i en undertrykt bestand.  

Torgersen hevder at dressen er kjøpt av en medfange, Støleggen, som hadde dressen på seg under et rømningsforsøk i Sverige noen år tidligere, og at barnålene må stamme fra dette.

Gjenopptakelseskommisjonens vurdering var at man vanskelig kan finne en annen rimelig forklaring enn at dressnålene stammet fra kjelleren. De fem barnålene som ble funnet på Torgersens dress var alle, ifølge de sakkyndige under rettssaken i 1958, svært korte og av samme form, og umulig å skille fra barnålene på juletreet på åstedet. Kommisjonen viste til at dersom det er slik at barnålene i dressen stammer fra et annet sted enn åstedet, er det påfallende at nålene har en slik likhet at to sakkyndige ikke greier å påvise noen forskjell mellom dem.

Kommisjonen vurderte videre forklaringen fra Støleggen som lite troverdig ettersom han ved flere tidligere anledninger har vært innblandet i falske forklaringer. 

Det er ingen som i ettertid kan huske hva slags klær Støleggen hadde på seg da han var på rømmen i de svenske skoger. Den svenske polisjournalen beskriver imidlertid Støleggens klær som «kavaj», ikke som «kostym», som ville vært en korrekt betegnelse på den brunstripede dressen. Klærne til de øvrige innbrakte ble beskrevet som kostym, kavaj eller gångkläder.
 
Det bemerkes dessuten at «Selv om det legges til grunn at Støleggen hadde på seg denne dressen under sin flukt i Sverige i 1954, finner kommisjonen det usannsynlig at Støleggen bare skulle få fem like barnåler, og ingen andre, på forskjellige steder i dressen, som i tillegg var like barnålene fra juletreet i kjelleren i Skippergata».<ref>{{Kilde www|utgiver=[[Gjenopptagelseskommisjonen]]|forfatter=|utgivelsesdato=2006-12-08|tittel=08.12.2006 - I Fredrik Fasting Torgersen – Hele avgjørelsen|url=http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|kommentar=Kapittel 8.4.8.2.1 Støleggens forklaring s. 255|besøksdato=2010-05-28|arkiv-dato=2007-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928041934/http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=56|url-status=død}}</ref>

===Avføringsbeviset===
Det ble funnet materiale som ble antatt å være avføring på åstedet og på Rigmor Johnsen. Det ble funnet materiale på Torgersens venstre
turnsko, på en fyrstikkeske han hadde på seg og i hans venstre bukselomme, som av sakkyndige ble tolket slik at det var avføring. I 1958 ble det lagt til grunn at materialet funnet på Torgersen med stor grad av sikkerhet stammet fra åstedet/offeret. Aktoratet mente derfor at det var tungtveiende bevis for at Torgersen hadde vært på åstedet og derfor var gjerningsmann.

Ved den omfattende dokumentasjonen som ble fremlagt ved ankebehandlingen i 2006 konkluderte nye sakkyndige med at avføringen sannsynligvis stammet fra et dyr. De nye sakkyndige hadde ikke tilgang på opprinnelig bevismateriale, og baserte derfor sine konklusjoner på en evaluering av de opprinnelig sakkyndige sine rapporter. Dokumentasjonen i denne forbindelse konkluderte også med at avføringsbeviset kunne se ut til å være manipulert av påtalemyndigheten under rettsbehandlingen.

Gjenopptakelseskommisjonen fant ikke grunnlag for påstandene om at avføringsbeviset ble manipulert. Kommisjonen mente at rapporten fra de nye sakkyndige her bærer preg av spekulasjoner og av at tidligere skriftlige rapporter tolkes på en måte det ikke finnes rimelig grunnlag for.

Gjennoptakelseskommisjonen mente at det er uinteressant om avføringen er fra offeret eller fra et dyr. Det interessante er at det ble konstatert likhet mellom prøvene fra åsted og offer og fra Torgersen.