Redigerer Torbjørnsbu gård (avsnitt)

== Under Laurvigen grevskap og Fritzøe jernverk==
[[Fritzøe jernverk]] i [[grevskapet Laurvigen]] var landets største [[jernverk]] og eieren var kongens halvbror, statholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Gyldenløve rettet en anklage mot arendalsborgerne for at de drev gruver og malmutvinning i strid med gjeldende privilegier og fikk medhold hos kongen. Slik ble arendalsborgernes interesser i gruvevirksomheten i distriktet sterkt redusert. I et kongelig reskript av 1692 fikk Fritzøe enerett til all malm som skulle selges i arendalsområdet. Greven kjøpte gruvegårdene Torbjørnsbu og Klodeborg; fra før eide han allerede Bråstad. I 1737 ble Torbjørnsbu gård knyttet enda nærere til Laurvigen grevskap; det ble bestemt at grevskapets gruvegårder i Arendalsområdet, også Torbjørnsbu, skulle være lensgods under grevskapet Laurvigen. <ref> Gunnar Molden: Grevens gruver - Fritzøe jernverk. Larvik Grevskap og gruvene i Arendal. Fortuna nr.2. 2005 </ref> 

Hele 1700-tallet og fram til 1860-tallet var det slik at på Torbjørnsbu gård bodde Fritzøes fullmektig som hadde ansvar for selskapets malmproduksjon i Arendalsdistriktet. En rekke husmannsplasser hørte til gården og på disse bodde gruvearbeidere.<ref> Karl Ragnar Gjertsen: Trekk av gården Torbjørnsbus historie. I "Sånn var det" 2019, s.194.</ref>

På 1860-tallet innstilte Fritzøe jernverk sin jernverksdrift; i 1868 ble jernverket solgt. De norske jernverkene ga ikke lenger lønnsom drift. Gruvedriften på Torbjørnsbu stoppet opp. [[Arendalsfeltet|Arendalsgruvene]], som hadde levert malm til alle de norske jernverkene, la ned driften en etter en, også Torbjørnsbu. Grevskapet solgte Torbjørnsbu gård som nå ble ervervet av telegrafbestyrer Lundgren. Gårdens historie som gruvegård var slutt.