Redigerer Torarin lovtunge (avsnitt)

== Skaldediktene ==
=== ''Hǫfuðlausn'' (Hodeløsen el. Hodeinnløsningen) ===
Denne dråpa diktet Torarin til kong Knut den mektige. Det henvises til diktet i flere kilder, men bare refrenget er bevart: 

{|
|
:Knútr verr grund sem gætir
:Gríklands himinríki
|
:''Knut forsvarer sitt land som
:''Guds himmel.<ref>''gætir Gríklands'' ("Hellas verge"), er en [[kjenning]] for Gud, det kan også bety Kristus.</ref>
|
|}

=== ''Tǫgdrápa'' (Tøgdråpa el. Togdråpa) ===
Diktet handler om Knut den mektiges hærtog til Norge i 1028, og er en øyenvitnebeskrivelse, fordi Torarin selv deltok i seilasen. Navnet har dråpaen fått fordi den er skrevet i [[tøglag]], en verseform som sannsynligvis ble introdusert i Knut den stores hoff. Selv [[Sigvat Tordsson]] skrev sin ''Knútsdrápa'' i tøglag, og ifølge [[Finnur Jónsson]] var ''Tǫgdrápa '' sannsynligvis det første diktet i dette versemålet.<ref>Finnur Jónsson, ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'', bind 1, 19xx, side xx.</ref> En av stevbolkene på seks vers er bevart i Olav den helliges saga i Heimskringla<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 172</ref>.

[[Finnur Jónsson]] betegner diktet Tǫgdrápa som et dyktig utført i et særdeles vanskelig versemål.{{tr}} 

=== ''Glælognskviða'' (Stillhetssangen) ===
Diktet ble skrevet til kong [[Svein Knutsson]]s ære. Det forteller om hendelser i perioden 1031-1035.<ref>Frode Iversen: Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder, [[Gunneria]], 2017, side 82 - https://www.nb.no/items/ba027f2a8d55976c3d3f12bd656e4e66?page=237&searchText=%22Torarin%20lovtunge%22.</ref>   

[[Finnur Jónsson]] mente at navnet Glælognskviða  kan henspille på den relativt fredelige tiden i Norge etter [[slaget på Stiklestad]].<ref>Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind x, 1xxx, side x.{{tr}} Navnet kan også henspille på det faktum at både Olav den helliges tidligere venner og fiender, var blitt enige om Olavs hellighet.</ref> [[Konráð Gíslason]] tolket ordet Glælogn som ''havblikk''.{{tr}} 

Diktet er ikke kjent i skriftlige kilder før på 1200-tallet. Det kan derfor som flere andre skaldekvad, være endret og tilpasset mellom tidspunktet fra det ble laget og til det ble skrevet ned. Diktet slik det er bevart mangler trolig tekst både i begynnelsen og slutten.<ref>[[John Lindow]]: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: ''Sanctity in the North''. [[Toronto]]: [[University of Toronto]] Press, 2008, side 103-127.</ref>

Det kan være laget i [[England]] allerede omkring 1032 etter opplysninger fra [[Grimkjell]], som da var tilbake i England som biskop.<ref>[[John Lindow]]: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: ''Sanctity in the North''. [[Toronto]]: [[University of Toronto]] Press, 2008, side 103-127.</ref> Diktet er det eldste kjente opplysningen om at noen betraktet Olav som hellig. Strofer fra diktet er bevart i [[Fagrskinna]] og ''Olav den helliges saga'' i ''Heimskringla''.<ref>[[Snorre Sturlason]]: Olav den helliges saga, i [[Heimskringla]], kapittel 245.</ref>. 

Den første strofen på ti linjer handler om en danskes (Svein Knutssons) ankomst til Norge.

Andre vers omhandler Svein opphold og troninnsettelse i [[Nidaros]].

Vers 3 til 8 er om åpningen av hellig Olavs grav, og en feiring av Olav den helliges hellighet og mirakuløse krefter.

Det femte verset lyder:
{|
|
:Så der ligger
:med helt legeme
:den rene konge,
:rost av alle
:og der kan
:som da han levde
:hår og negler
:vokse på ham.
|
:''þar svát hreinn
:''með heilu liggr
:''lofsæll gramr
:''líki sínu,
:''ok þar kná,
:''sem kvikum manni,
:''hár ok negl
:''hónum vaxa.
|
|}
Niende vers er en avslutning med en klar tale til Svein. Det er innenfor en «råd til fyrster»-tradisjonen.<ref>Matthew Townend 2012: Þórarinn loftunga, Glælognskviða, i Diana Whaley (red.), Poesi fra kongesagaene 1: Fra mytiske tider til ca. 1035. Skaldediktning fra skandinavisk middelalder 1. Turnhout: Brepols, s. 863.</ref> Verset lyder:
{|
|
:Be til Olav
:at han deg unner
:makt i sitt land
:Guds mann er han
:Han kan få
:av Gud selv
:år og fred
:for alle menn.
|
:''Bið Óleif
:''at hann unni þér,
:''hann er guðs maðr,
:''grundar sinnar
:''– hann of getr
:''af guði sjölfum
:''ár ok frið
:''öllum mönnum –
|
|}

Så sterk var dermed Torarins tro på Olavs hellighet, at Svein Knutsson, som var Olavs sterkeste motstander ble rådet til å tilbe ham.{{tr}} Diktet er av stor kulturell og religiøs historisk interesse.

Diktet er laget i det gamle [[versemål|versemålet]] ''[[kviðuháttr]]''.<ref>Kviðuháttr var en verseform fra slutten av 800-tallet, og en forløper for det etter hvert mer brukte versemålet ''dróttkvætt''.</ref> {{tr}}