Redigerer Toke (avsnitt)

=== Reguleringa ===
[[Fil:Prestestranda i 2018.jpg|miniatyr|Svært lav vannstand i Toke, her ved Prestestranda i 2018]]
Rundt 1530 kom [[vannsag]]a til dette området, og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. I tidligere tider var skogen mest til husbruk, men nå kunne den omsettes i klingende mynt. Hver minste elv som løp ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også Tokes utløp til Lundereidelva ned mot Kragerø, hvor det fantes flere «saugbruk» som benyttet seg av vannkraften før den ebbet ut i havet.

Den første konsesjonen på oppdemmingen av Tokke finner vi først i 1899, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» får konsesjon på regulering og oppdemming av Tokke og [[Hoseidvatnet]].
Så kommer [[elektrisitet]]en, og konsesjon på oppdemming av Toke gis i 1916 til «Norsk Elektrokemisk Aktieselskap» (NEA). Denne konsesjonen etterfølges av flere forlengelser og utsettelser, før Toke omkring 1940 ble oppdemmet slik vi ser det i dag, fra 55,75 til 60,35&nbsp;moh. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32&nbsp;000&nbsp;liter vann ut av Toke. På sin ferd mot havet, gjennom [[Kragerø]] kommune, benyttes dette vannet i dag til kraftproduksjon i fem kraftstasjoner.
[[Fil:Toke skisse.JPG|thumb|Kart over innsjøen Toke.]]

Reguleringen har siden starten vært gjenstand for gjentatte klager fra grunneierne langs hele Toke, deriblant Drangedal kommune. De mener at konsesjonen tolkes feil, og at breddene rundt Tokke på ulovlig vis vaskes unødig mye ut for hvert år, uten hjemmel i konsesjonen.