Redigerer Tjodolv den kvinværske (avsnitt)

== Haraldskvedet ==
[[Haraldskvedet]] er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av [[Finnur Jonsson]] fra uavhengige vers i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.</ref> Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at versene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at versene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine''.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref> Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.<ref>Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir:  Haraldskvadets tilblivelse, 2007.</ref>

Vers 7–12 handler om [[slaget i Hafrsfjord]]. Denne delen er også omtalt som Hafrsfjordkvedet. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget versene om slaget. Kildene for disse versene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref> 
* [[Fagrskinna]] inneholder vers 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.  
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller vers 6-11 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Torbjørn Hornkløve som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] som var aktiv på slutten 800-tallet.
* Snorre Sturlason gjenforteller vers 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i vers 12, var han neppe øyenvitne til slaget.