Redigerer Tjensvoll (avsnitt)

== Fra landsbygd til drabantby ==
[[Fil:Mosvatnet2.jpg|thumb|left|Mosvatnet en vinterdag i 2009 med mange som skøyter. En skar tidligere opp isen om vinteren og solgte den.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]I 1900 var innvirkningen av byen stor. Folketallet på Tjensvoll hadde vokst kraftig de siste tiårene og var på 171 personer. I tillegg til bønder og de som var knyttet direkte til jordbruksaktiviteter finner vi folk som arbeidet på vognfabrikken på Hillevåg, hermetikkfabrikker og gartneri, som tømmermann, handelsmenn, kontorist, redaktøren i avisa ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'' ([[Håkon Moe]]), lærer, kjører, sjømann og skredder, og med husflid. Endringene fra tellingen i 1865 var markert. Det var som vi husker bare en mann på Tjensvoll som hadde et «by-yrke» i 1865. Endringen har kommet i løpet av 1870- og 1880-årene.

I 1914 hører vi for første gang om industrivirksomhet på Tjensvoll. Tjensvoll Iskompani skar is i Mosvatnet på vinterstid som ble fraktet til hermetikkindustrien i byen.

I 1865 kjøpte Stavanger kommune [[Mosvatnet]], som drikkevannskilde for byen. I 1928 ble [[Tjensvollbassenget]] vedtatt utbygd. Det er et stort vannbasseng, som fortsatt er i bruk og som ligger mot grensen til Madla. Det er sprengt ned i fjellet og 22&nbsp;000 kubikkmeter stein ble fjernet. I mai 1930 kunne en pumpe opp vann fra Stokkavatnet til bassenget. Fra bassenget fikk en trykk på vannet når det skulle videre ned i Stavanger. Mosvatnet hadde til da vært drikkevann for Stavanger, men med Tjensvollbassenget ble det slutt. I 1959 ble Stokkavatnet erstattet med vann fra Gjesdal, men bassenget på Tjensvoll ble beholdt. Nå er det bygd en ny tilførselsledning til bassenget gjennom Haugtussa. Det førte til stor diskusjon om trasévalget. Selve bassenget ble også kraftig utvidet med sprengningsarbeider omkring 2000.

[[Fil:Gatebilde.jpg|thumb|Et typisk gatebilde fra Tjensvoll i 2009.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]][[Hetland kommune]] (herred) var en kommune som lå rundt Stavanger. Den dekket blant annet byøyene, [[Tasta]], [[Stokka (Stavanger)|Stokka]], Tjensvoll, Ullandhaug og Hillevåg. I 1953 fikk Stavanger en del av Tjensvoll. Det var området mellom dagens Tjensvoll skole og Mosvatnet. I årene etter ble dette området bygd ut – i stor grad rekkehus finansiert gjennom husbanken. I 1970 bodde det over 800 mennesker i dette området.

I 1965 ble Madla og Hetland, med blant annet Tjensvoll og Ullandhaug en del av Stavanger. Folkeveksten de neste to tiårene kom da også i disse nye bydelene. I 1969 ble det laget en utbyggingsplan for Tjensvoll. I 1972 startet utbyggingen og fram til 1980 var Tjensvoll i hovedsak utbygd, slik vi kjenner bydelen i dag. Tjensvoll blir fra denne tiden en drabantby til Stavanger. Noe av det mest særegne av husbyggingen på Tjensvoll er [[Haugtussa (boligområde)|Haugtussa]]. Byggestilen med tette lave hus var noe helt nytt i landet.

Folketallet på Tjensvoll nådde en topp i 1980. Siden har den vært rimelig stabil, stort sett med i underkant av 6&nbsp;000 innbyggere. I 1987 sluttet Tjensvoll formelt å være en egen bydel. Tjensvoll ble en del av Hillevåg bydel. Mange opplever denne oppdeling som svært kunstig, og de fleste har [[Madla Amfi]] som sitt nærmeste kjøpesenter og ikke området omkring Kilden. Tjensvoll er hengt på Hillevåg bydel, for at Hillevåg bydel ikke skal bli for liten.

[[Fil:Gatebilde2.jpg|thumb|Et gatebilde fra Lauritz Bergendalsgate på Tjensvoll i 2009. Det ble bygd mye tett og lavt med en del blokker. Her er det et felt med 119 nesten identiske hus som ble satt opp som et selvbyggerfelt i 1976.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]Offentlig ansatte i stat, fylkeskommune og kommune er den klart største gruppen av sysselsatte på Tjensvoll. Den nest største gruppen er de som ansatt med handelsvirksomhet.

De første elleve månedene i 1998 kom om lag 5% av alle politianmeldelser i Stavanger fra Tjensvoll. I forhold til folkemengden, var tallet på anmeldelser nær gjennomsnittet for Stavanger. Den klart største gruppen av anmeldelser er tyverier. Det anmeldes nesten ett tyveri fra Tjensvoll hver dag. Ser en derimot på skadeverk og tagging ble det de første elleve månedene i 1998 bare anmeldt 28 saker. Det er nok vesentlig mindre enn det var omkring 1990. Tallet på anmeldte legemsskader er svært lavt, – mindre enn en i måneden.

Med sosial boligbygging, hvor det var viktigst å skaffe mange og funksjonelle boliger, var det ikke grunnlag for store eller dyre boliger. Finansieringen av utbyggingen gikk i stor grad gjennom [[Husbanken]], og innen de rammer som banken satte til størrelser. Det var mange unge innflyttere og det var mange arbeidsfolk. Mange som fikk bolig var også folk med sosiale problemer. Ved valg markerte Tjensvoll seg tidlig som en «rød» bydel. Mange stemte [[Arbeiderpartiet]] og partiet hadde også i mange år sitt eget lokallag på Tjensvoll. Tjensvoll er fortsatt «rødere» enn gjennomsnittet for Stavanger. Trenden i resultatene er likevel at forskjellene mot resten av Stavanger jevner seg ut.