Redigerer Titus Tatius (avsnitt)

== Historiografi ==
En tradisjon har insistert at det opprinnelig var et delt kongedømme som etterlot Romulus med  [[Palatinerhøyden]], og Titus Tatius og sabinerne styrte [[Kapitolhøyden]] og [[Quirinalhøyden]]. Historikeren [[Tacitus]] mente at det var Titus Tatius som gjorde Kapitolhøyden og [[Forum Romanum|Forum]] til en del av Roma. Selv om det er uklare og forvirrende skriftlige nedtegnelser, er det klare arkeologiske og litterære spor etter sabinerne i Roma. Etter Romulus og Titus Tatius var den første konge etter dem Numa Pompilius, som kom fra den sabinske byen Cures. Som Titus Tatius var Numa betraktet som en stor organisator av de religiøse kultene og bodde på Quirinalhøyden.<ref>Shotter, David (2014): [https://books.google.no/books?id=uGeuBAAAQBAJ&pg=PT19&lpg=PT19&dq=Titus+Tatius&source=bl&ots=caSlievcuv&sig=p1asW5JyHJpfQ2kcqvTXealzGNw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiStMbkovXMAhVEVSwKHVySBVkQ6AEIYjAN#v=onepage&q=Titus%20Tatius&f=false ''Rome and her Empire''], Routledge</ref>

Det var ikke første gang Roma etter tradisjonen forsøkte dualistisk monark. Romulus styrte først med sin bror Remus, og deretter sammen med Titus Tatius i et dualistisk kongedømme. Etter at det romerske monarkiet ble avviklet, ble Roma styrt samtidig av to konsuler, før [[Julius Cæsar]] tok eneveldig makt som [[diktator]]. Denne legendariske tiden, hvor både Romulus, sønn av krigsguden [[Mars (gud)|Mars]], og Titus Tatius må betraktes som [[fiktiv]]e figurer, ikke historiske, opptrer i moralske og pedagogiske lærefortellinger. [[Cicero]] omtalte kortfattet denne tiden, men hovedkildene greske [[Dionysios fra Halikarnassos]] og romerske [[Titus Livius]], som begge skrev rundt 500 år etter at de påståtte hendelsene fant sted. Særlig Livius synes å indikere at eneherredømme er det beste for Roma.<ref name="LegendaryRivals"> Neel, Jaclyn (2014): [https://books.google.no/books?id=XpAcBQAAQBAJ&pg=PA176&lpg=PA176&dq=Titus+Tatius&source=bl&ots=B9UWnJPPtU&sig=IQeeyoxdzqhNjyOR3V5w_PFt514&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjFof7W0ObRAhXNKCwKHWFYBaIQ6AEIXDAJ#v=onepage&q=Titus%20Tatius&f=false ''Legendary Rivals: Collegiality and Ambition in the Tales of Early Rome''], BRILL, s. 177, 179</ref>

Fortellingen om Titus Tatius opptrer som en parallell til fortellingen om Remus. I begge deler begynte Romulus som konge ved å dele makten. I begge tilfeller mislykkes maktdelingen, og hans medkonger ble drept. I første tilfelle var Romulus selv skyldig, og i andre tilfelle lar fortellingen han være uskyldig og den rettferdige, mens Titus Tatius blir drept av sin egen nasjonalistiske sjåvinisme. Det er Romulus som enekonge forente romerne og sabinerne til ett folk etter at Titus Tatius er drept. Den moralske og politiske lærdommen er at maktdeling er både vanskelig og direkte farlig.<ref>Neel, Jaclyn (2014): [https://books.google.no/books?id=XpAcBQAAQBAJ&pg=PA176&lpg=PA176&dq=Titus+Tatius&source=bl&ots=B9UWnJPPtU&sig=IQeeyoxdzqhNjyOR3V5w_PFt514&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjFof7W0ObRAhXNKCwKHWFYBaIQ6AEIXDAJ#v=onepage&q=Titus%20Tatius&f=false ''Legendary Rivals: Collegiality and Ambition in the Tales of Early Rome''], BRILL, s. 180</ref>

Den tyske klassiske historikeren [[Theodor Mommsen]] vurderte historien om Titus Tatius’ død som en pedagogisk fortelling skapt på 200-tallet f.Kr. for å rettferdiggjøre forbudet mot [[blodhevn]]. Tatius, som minner om Remus, er ikke en historisk figur, men den [[eponym]]iske helten som har gitt navn til det religiøse huset (''sodalitas'') kalt [[Sodales Titii]].<ref> Wiseman, T. P. (2011): [https://books.google.no/books?id=ANlVgJnqUQcC&pg=PR6-IA4&lpg=PR6-IA4&dq=Mommsen+%2B+Titus+Tatius&source=bl&ots=tcWwpVDYdW&sig=6QBwC6ZLDOVwTcDuEQxPg3J2avo&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjSko3K7efRAhUGEJoKHfevAqkQ6AEIODAE#v=onepage&q=Mommsen%20%2B%20Titus%20Tatius&f=false ''Remembering the Roman People: Essays on Late-Republican Politics and Literature''], OUP Oxford</ref> Til dette huset uttrykte Tacitus to forskjellige meninger som representerte to forskjellige tradisjoner.<ref> Tacitus: ''Annals'' I. 54</ref> At det ble opprettet av enten Tatius selv for å bevare en sabinsk kult i Roma; eller av Romulus i Tatius’ ære, hvis grav kultens medlemmer var forpliktet til å ha årlige offerhandlinger. Oppslutning forsvant mot slutten av [[Den romerske republikken|republikken]], men ble restaurert av [[Augustus]] og eksisterte fram til slutten av [[100-tallet]] e.Kr. August selv og senere keiser [[Claudius]] var medlem av huset, og alle dets medlemmer var [[Det romerske senatet|senatorer]].<ref name="Chisholm"/>

[[Marcus Terentius Varro]] omtalte Titus Tatius som en konge av Roma og som utvidet den og etablerte bestemte kulter, men at han kunne ha vært et eponym for stammen ''Titiæ'', eller selv kun diktet opp for å skape en presedens for kultens magistrater. [[Ovid]] kom med kun en kort referanse til fortellingen om Tatius i ''[[Metamorfoser]]'' ved at han ble konge for kun å bli drept i neste linje. Ovid understreker at lovgivningen i Roma skjedde først etter at Tatius var død.<ref name="LegendaryRivals"/>