Redigerer Titta Ruffo (avsnitt)

== Ingen fast tilknytning ==
[[Fil:Titta_Ruffo_LOC.jpg|left|thumb|Titta Ruffo, cirka 1910–1915]]
Ruffo ble aldri noen «house baritone» eller fast sanger ved noen opera. Han var en [[Nomade|omreisende]] stjerne  og fikk topp kritikk — og topp honorar—uansett hvor han sang. Ruffo var den eneste mannlige operasanger i sin tid, fullstendig, både når det gjaldt berømmelse og honorarer, som Caruso. Overraskende nok sang de sammen bare noen få ganger og gjorde bare en innspilling: en gnistrende fremføring av Giuseppe Verdis ''Otello''. Historikerne har gitt to forklaringer på dette: Først profesjonell sjalusi: verken Ruffo eller Caruso likte å dele glorie med den andre ekstravagante stjerne (skjønt nær kjente av Caruso har benektet dette). Dernest få operahus kunne ha hatt råd til å betale begge sangeres enorme honorarer i forbindelse med dette, spesielt hvis det var en dyr diva i den samme innspillingen.

Ruffos kraftfulle sangstil var kanskje ikke holdbar i det lange løp og hans vokale forfall begynte relativt tidlig (etter om lag 20 år på toppen av sin profesjon). Kanskje frøet til Ruffos tidlige forfall ble sådd i det faktum at han i det store og hele var selvlært. Ruffo selv innså dette og han avslo å lære stemmebruk etter pensjonering: «''I never knew how to sing; that is why my voice went by the time I was fifty. I have no right to capitalize on my former name and reputation and try to teach youngsters something I never knew how to do myself."''.{{Tr}} Likevel, Ruffos forfall startet rundt 1924–25, dette betyr at han hadde en meget respektabel tid, 26–27 år i god form, noe er som bemerkelsesverdig etter enhver standard.

Han pensjonerte seg i 1931, etter flere år i eksil i [[Sveits]] og Paris. Han skrev en selvbiografi: ''La mia parabola'', som ble oversatt til engelsk i 1995 som «My Parabola».<ref>"My Parabola", av Titta Ruffo.  </ref> I 1937 vendte han tilbake til Italia hvor han ble arrestert for motstand mot [[fascist]]regimet og som tilhenger av sosialisme. Han giftet seg med søsteren til [[Giacomo Matteotti]] som ble myrdet av fascistene, og som da forsikret Ruffo at han aldri mer skulle opptre i Italia igjen.

Titta Ruffo døde i Firenze av [[hjerte]]sykdom i 1953, 76 år gammel.