Redigerer
Tilos
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:IMFJ Tilos MikroHorio 2006.jpg|thumb|Mikró Korió (2006)]] [[Fil:Blick auf Bucht Livadia.jpg|thumb|Livadia og dens bukt]] [[Fil:Castro-MegaloChorio.jpg|thumb|Levninger av festningen Megálo Korió]] [[Fil:Wanderweg-Tilos.jpg|thumb|Gangveien opp til klosteret Agios Panteleimonas]] I grotten Karkadio er det avdekket mange beinrester av [[dvergelefant]]er (1.20-1.60 meter høye) fra utgravninger som begynte i [[1971]]. I den siste utgravningssesongen er det funnet rester av enda mindre elefanter ''(Palaeloxodon Antiquus Falconeri)''. I et lite museum i landsbyen Megalo Korio er en del av funnene stilt ut. Beinrestene er [[karbondatering|karbondatert]] til rundt 4000-7000 f.Kr. Masseti (2001) antyder en mulig sameksistens med disse dyrene og mennesker, muligens også inn i historisk tid, skjønt det siste er neppe sannsynlig. Perioden med sameksistens var antagelig av kort varighet.<ref>Masseti, M. (2001): [http://www.sovraintendenzaroma.it/content/download/4830/62581/file/402_406.pdf «Did endemic dwarf elephants survive on Mediterranean islands up to protohistorical times?»] (PDF). ''Atti Congresso Internazionale «La Terra degli elefanti»'', CNR Roma 46-52. s. 402–406.</ref> Keramikk og redskaper gjort av stein avdekket i Kharkhadió viser til at det var mennesker på Tilos i tidlig [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]]) for perioden 8000-7000 f.Kr. Utgravninger har også vist murverk som er karakterisert som såkalte pelasgiske murer. [[Pelasgere]] er en antikk betegnelse på et enten før-gresk folk eller grekernes forfedre. Dens nære lokalisering til [[Anatolia]] gjør det sannsynlig at øya først ble befolket fra [[Asia]]. Disse nevnes gjerne som [[Karia|kariere]], et ikke-gresk folk. Det er andre levninger som antyder spor fra etterfølgende kulturer fra [[Minoisk kultur|minoere]], [[mykene]]re og [[dorere]]. Den arkaiske dikteren [[Erinna]], en venn av poeten [[Sapfo]] på den nordlige øya [[Lesbos]], skal i henhold til skriftene til den langt senere [[Østromerriket|bysantinske]] historikeren [[Eustathios av Epiphaneia]] ha blitt født eller levd på øya i tiden rundt 610 f.Kr. [[Charles Anthon]], en [[USA|amerikansk]] lærd på den klassisk antikken, beskrev henne som følgende: :«Erinna (Ήριννα), venn og samtidig med Sapfo (rundt 612 f.Kr.) døde som 19, etterlot seg sine dikt som var antatt å være likestilt med de til Homer. Hennes dikt var av episk klasse; de fremste ble titulert Ήλακάτη, "Håndteinen", og besto av tre hundre linjer og av disse er kun fire linjer bevart. Det ble skrevet på en dialekt som var en blanding av dorisk og [[aiolisk gresk]], og som ble snakket på Rhodos, hvor, eller på den nærliggende øya Telos, ble Erinna født. Hun ble også kalt [[lesbisk]] [= fra øya Lesbos] og mytilensk [Mytilene er hovedstaden på Lesbos], i henhold til fortellingen om at hennes opphold på Lesbos sammen med Sapfo. Det er flere [[epigram]]mer om Erinna hvor hennes lovprising er feiret, og hennes altfor tidlig død er sørget over. Tre epigrammer i ''Den greske antologi'' er tilskrevet henne, og hvor det første har en særegen atmosfære av antikken, mens de andre to, adressert til Baukis, synes å være en senere fabrikasjon.»<ref>Anthon, Charles (1853): [http://www.ancientlibrary.com/greek-lit/0125.html ''A Manual of Greek Literature''], s. 111. Oversettelsen er gjort av Wikipedia.</ref> I [[klassisk tid]] hadde øya en blomstringstid. Den var kjent for sin produksjon av tekstiler og [[parfyme]]. Den preget til og med sine egne mynter. På 600-tallet f.Kr. gikk øyene Tilos og [[Lindos]] sammen om kolonisere [[Sicilia]] og opprettet der byen [[Gela]]s. Den greske historikeren [[Herodot]]os beskrev på midten 400-tallet f.Kr. at århundrene før hans tid var en gullalder for Tilos. [[Det athenske sjøforbundet]] ble opprettet i 478 f.Kr.<ref>Martin, Thomas (2001): ''Ancient Greece: From Prehistoric to Hellenistic Times''. Yale University Press. ISBN 978-0-300-08493-1.</ref> og Tilos ble medlem og beholdt sin uavhengighet fram til slutten av [[Peloponneskrigen]] i 404 f.Kr. da forbundet ble oppløst. I den [[Hellenismen|hellenistiske]] tiden, etter [[Aleksander den store]]s død i [[323 f.Kr.]], var Tilos under [[Selevkideriket]], [[Karia]], og deretter det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under innflytelsen til [[Rhodos]], og rundt 200 f.Kr. ble øya underlagt Rhodos' territoriale områder. Øyas historie var nært knyttet til hendelsene på den større Rhodos. I 42 f.Kr. ble øya erobret av [[Romerriket|romerne]]. Arkeologiske funn fra romersk og [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] viser at øya hadde en blomstringstid fram til det store [[jordskjelv]]et i [[551]] e.Kr. Tilos fulgte Rhodos inn i Det bysantinske rike som følge av keiser [[Theodosius den store|Theodosius]]' død og delingen av Romerriket. Øya var en del av det maritime ''theme'' Samos mellom 800- og 1300-tallet. [[Malteserordenen|Hospitallerordenen]], eller sankt Johannesridderne, tok kontroll over Rhodos og deretter Tilos fra 1309. De gjenoppbygde de bysantinske festningene og bygde nye som forsvar mot angrep fra [[pirat]]er og [[tyrkere]]. Øya ble evakuert i [[1470]] da de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]] begynte beleiringen av Rhodos, og da Rhodos ble erobret i 1522 ble også Tilos året etter underlagt [[Det osmanske rike]]. Øya fikk bestemte privilegier og en viss grad av selvstyre ved å betale en årlig skatt kalt ''maktou''. Osmanerne holdt sitt grep på øya fram til 12. mai [[1912]] da den [[Italia|italienske]] marine, ''Regia Marina'', gjorde landgang i bukta Eristos under [[den italiensk-tyrkiske krig]].<ref name="be135"/> Tilos ble da sammen med andre gresk øyer en del av ''Isole Italiane dell'Egeo'', «de italienske egeiske øyer». Etter den italienske overgivelsen den 8. september 1943 ble Tilos okkupert av soldater fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fram til avslutningen av [[andre verdenskrig]]. Tidlig i [[1945]] gjorde [[Storbritannia|britiske]] og allierte tropper landgang på øya, og det var flere trefninger. Selv i dag er flere steder hvor rustne krigsmateriell vitner om alvorlighetsgraden av kampene. Øya ble deretter midlertidig administrert av britene fram til øya ble gjenforent med [[Hellas]] den [[7. mars]] [[1948]]. I etterkrigstiden har befolkningen sunket jevnlig da mange øyboere utvandret til [[USA]] eller [[Australia]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon