Redigerer Tilbakekoblingsmekanisme (klima) (avsnitt)

=== Ytre pådriv og indre tilbakekoblinger ===
{{Hoved|Klimapådriv}}

Begrepet «pådriv» betyr en endring som kan tvinge klimasystemet mot oppvarming eller nedkjøling.<ref>{{citation|author=US NRC|year=2012|title=Climate Change: Evidence, Impacts, and Choices|url=http://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence|publisher=US National Research Council (US NRC)}}, p.9.</ref> Et eksempel på et [[klimapådriv]] er de økte konsentrasjonene av [[Klimagass|drivhusgasser]] i jordas atmosfære. Per definisjon er et pådriv eksternt i forhold til klimasystemet, mens [[tilbakekobling]]er er interne. I hovedsak representerer tilbakekoblinger de interne prosessene i systemet. Noen tilbakekoblinger kan opptre isolert fra resten av klimasystemet, mens andre kan være tett koblet med systemet, derfor kan det være vanskelig å si akkurat hvor mye en bestemt prosess bidrar.<ref>[[#Hartmann|Hartmann et al: ''Climate Change Feedbacks'' side 16.]]</ref>

[[Fil:General Feedback Loop no.svg|mini|En forenklet figur av en tilbakemeldingssløyfe hvor alle utganger av en prosess er tilgjengelige som årsaksinnganger. Signalet fra utgangen blir ført tilbake til inngangen til prosessen, og vil enten forsterke eller svekke utgangssignalet.]]

Tilbakekobling oppstår når utgangen (resulterende virkning, signal) fra et system blir sendt tilbake til inngang som en del av en kjede av [[Kausalitet|virking og effekt]] som danner en krets eller sløyfe.<ref name=Ford>{{cite book |title=Modeling the Environment |author=Andrew Ford |chapter=Chapter 9: Information feedback and causal loop diagrams |pages=99 ''ff'' |publisher=Island Press |year=2010 |isbn=9781610914253 |url=https://books.google.com/books?id=38PJahZTzC0C&pg=PA99lpg=PA99 |quote=}}</ref> Over tid vil den resulterende virkningen av prosessen på ett tidspunkt påvirke resultatet av prosessen på et senere tidspunkt. Systemet kan da sies å være «koblet tilbake» i seg selv slik som illustrasjonen til høyre viser. En snakker om positive og negative tilbakekoblinger.

Positiv tilbakemelding er en prosess som skjer i en tilbakekoblingssløyfe hvor effekten av en liten forstyrrelse på et system, fører til en økning av størrelsen av den opprinnelige forstyrrelsen.<ref name=zuckerman>{{cite book | title = Human Population and the Environmental Crisis |author1=Ben Zuckerman  |author2=David Jefferson  |lastauthoramp=yes | publisher = Jones & Bartlett Learning | year = 1996 | isbn = 9780867209662 | page = 42 | url = }}</ref> 
Det betyr at '''''A''''' («Inngang» i illustrasjonen) produserer mer av '''''B''''' («Utgang» i illustrasjonen) som igjen produserer mer av '''''A'''''.<ref>Keesing, R.M. (1981). Cultural anthropology: A contemporary perspective (2nd ed.) p.149. Sydney: Holt, Rinehard & Winston, Inc.</ref> Et negativt system med negativ tilbakekobling har den motsatte virkningen, der en endring av '''''A''''' produserer mindre av '''''B''''' som igjen produserer mindre av '''''A'''''.<ref name=zuckerman/> En sier gjerne at positive tilbakekoblinger er selvforsterkende og negative selvregulerende eller dempende.<ref name=Barry358>[[#Barry|Barry: ''Atmosphere, Weather and Climate'' side 358–359.]]</ref> Begge konseptene spiller en viktig rolle innen vitenskap og teknologi, ikke minst innenfor [[klimatologi]].

[[Klimafølsomhet]] for CO<sub>2</sub> og andre klimagasser har en direkte komponent på grunn av strålingspådrivet gitt av disse gassene, og ytterligere bidrag som kommer fra tilbakekoblinger, som er både positive og negative. I et hypotetisk tilfelle uten tilbakekoblinger vil en dobling av CO<sub>2</sub> i [[atmosfære]]n utgjøre et ''[[strålingspådriv]]'' på 3,7&nbsp;W/m<sup>2</sup>, og resultere i en [[global oppvarming]] på 1&nbsp;°[[Grad celsius|C]]. Den gjenværende usikkerheten for fremtidig temperaturøkning skyldes tilbakekoblinger i klimasystemet, blant annet på grunn av faktorer som [[vanndamp]] i atmosfæren, ''[[albedo]]'' (refleksjon av solstråling) og skydannelse.<ref>{{Cite book |last=Rahmstorf |first=Stefan |editor-last=Zedillo |editor-first=E.|url=http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/Rahmstorf_Zedillo_2008.pdf|format=PDF|contribution=Anthropogenic Climate Change: Revisiting the Facts |title=Global Warming: Looking Beyond Kyoto | side=38 |publisher=Brookings Institution Press|isbn=978-0-8157-9714-2 | year=2008}}</ref>

Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye og hvor fort klimaet endres. Den viktigste positive tilbakekoblingsmekanismen i forbindelse med [[global oppvarming]] er at økt varme øker mengden av vanndamp i atmosfæren, som igjen fører til ytterligere oppvarming.<ref name=Synt>{{Kilde www |url = https://www.ipcc.ch/report/ar4/syr/ | tittel=Climate Change 2007: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change: Synthesis Report | forfatter = Pachauri, R.K og Reisinger, A. m.fl.|side = 53 | besøksdato=15. september 2019 |arkivdato=september 2007 }}</ref> Den viktigste negative tilbakekoblingen beskrives av [[Stefan-Boltzmanns lov|Stefan–Boltzmann lov]], som sier at mengden energi i form av varmestråling ut fra jorda til verdensrommet ([[terrestrisk stråling]]) endres med fjerde [[Potens (matematikk)|potens]] av temperaturen på jordoverflaten. Det medfører at bare en liten temperaturendring fører til stort utslag i form av utstråling av energi til verdensrommet.

[[FNs klimapanel]] (IPCC) har i sin [[IPCCs fjerde hovedrapport|fjerde hovedrapport]] skrevet at «Den menneskeskapte oppvarmingen kan føre til noen effekter som er plutselige eller irreversible, avhengig av hastigheten og omfanget av klimaendringer.»<ref name = Synt/>