Redigerer Tidlige menneskelige folkevandringer (avsnitt)

=== Innenfor Afrika ===

Den nyeste felles matrilineære stammor, som er delt av alle nålevende mennesker, er kalt for [[mitokondrie-Eva]], og den tilsvarende patrilineære stamfar blir ofte kalt for [[Y-kromosom-Adam]]. Mitokondrie-Eva levde antagelig grovt regnet for 150 000–200 000 år siden på samme tid som [[Homo sapiens idaltu]], antagelig i [[Øst-Afrika]], under forutsetningen at mutasjonsfrekvensen var relativt konstant gjennom århundrene for det mitokondriske DNAet.<ref>Cann, R.L., Stoneking, M., & Wilson, A.C. (1987): «Mitochondrial DNA and human evolution», ''Nature'' '''325'''; ss. 31–36</ref> Navnene Eva og Adam er også tidvis brukt om de første som forlot Afrika, selv om det neppe har vært bare to personer.

Den brede forskningen av afrikanske [[Genetikk|genetisk]] spredning ledet av [[Sarah Tishkoff]] avdekket at [[San|San-folket]] («buskmenn») i dagens [[Botswana]] og [[Namibia]], uttrykte det største genetiske mangfoldet blant de 113 ulike befolkningene som det ble tatt prøver av, noe som gjør dem til en av 14 «forfedre-befolkningsgrupper». Forskningen har også lokalisert opprinnelsen til den menneskelige migrasjonen i det sørvestlige Afrika, nær kystgrensen til dagens [[Namibia]] og [[Angola]].<ref>BBC World News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8027269.stm «Africa's genetic secrets unlocked»], 1. mai 2009; resultatene ble publisert i Internettutgaven av forskningsmagasinet ''Science''.</ref>

For rundt 100 000 til 80 000 år siden adskilte det seg tre hovedlinjer av Homo sapiens: 
* Bærere av [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] (mtDNA) haplogruppe L1 og mannlig Y-kromosom (Y-DNA) haplogruppe A befolket sørlige Afrika (forfedrene til [[Khoisan|Khoisan-folkene)]]. 
* Bærere av haplogruppe L2 (mtDNA) og B (Y-DNA) bosatte seg i sentrale og vestlige Afrika (forfedrene til de som i dag snakker [[niger-kongo-språk]] og [[nilosahariske språk]], og av [[mbuti-pygmene]]).  
* bærere av haplogruppe L3 (mtDNA) som forble i østlige Afrika.