Redigerer Tidlig nederlandsk maleri (avsnitt)

== Forholdet til italiensk renessanse ==
[[Fil:Jan Joest van Kalkar 001.jpg|thumb|Jan Joest: ''Portrett av en mann'', ca. 1505. 32 x 31 cm. Olje på tre. Germanisches Nationalmuseum, [[Nürnberg]]]]
Den nye stilen som oppsto i Flandern var bortimot samtidig med begynnelsen av italiensk renessanse. Mestrene ble beundret i Italia og kan hatt en større innflytelse i Italia enn den motsatte vegen på 1400-tallet.<ref>Oppfatningen om at innflytelsen gikk kun fra nord til sør ble hevdet i forskningen til Max Friedländer og ble videreført av Panofsky, se Lisa Deam, «Flemish versus Netherlandish: A Discourse of Nationalism», i ''Renaissance Quarterly'', vol. 51, no. 1 (Spring, 1998), ss. 1-33. Merk også (ss. 28–29) den økende interessen hos kunsthistorikere som ser på betydningen av italiensk kunst på tidlig nederlandske malere.</ref> Eksempelvis,« Hugo van der Goes»' ''[[Portinari-altertavlen]]'' spilte en viktig rolle i å introdusere [[Firenze|florentinske]] malere til trender i nord, og kunstnere som [[Antonello da Messina]] ble sannsynligvis påvirket av nederlandske malere som arbeidet i [[Sicilia]], [[Napoli]] og senere i [[Venezia]]. Tidlige nederlandske var ikke uimottakelig av nyvinninger av kunsten som skjedde sør for [[Alpene]]. Eksempelvis kan Jan van Eyck ha reist til Italia i tiden [[1426]] til [[1428]], en reise som kan ha påvirket hans arbeid altertavlen i [[Gent]], og den internasjonale viktigheten til byer som Brugge betydde en stor tilførsel av utenlandsk påvirkning.<ref>Penny Howell Jolly: «Jan van Eyck's Italian Pilgrimage: A Miraculous Florentine Annunciation and the Ghent Altarpiece», ''Zeitschrift für Kunstgeschichte'', vol. 61, no. 3 (1998), ss. 369-394.</ref>

Religiøse malerier, kirkedekorasjoner eller altertavler for kirkene eller til privat bruk, forble populære emner for både tidlig nederlandske som italiensk renessansemaleri. Rollen til renessansenhumanismen var imidlertid ikke så sterk i nord som tilfellet var i Italia. Isteden var lokale retninger som ''[[Devotio Moderna]]'' mer framtredende og hadde en innvirkning på emne og format i mange kunstverk. Eksempelvis, vektleggingen av Kristi lidelse og andre [[empati]]ske emner var mer populære.

Som i [[Firenze]] førte bankvesenet og handelen til tallrike private oppdrag, rike handelsmenn bestilte religiøse malerier for deres private tilbedelse (som ofte inkluderte dem selv i form av innlagte portretter) foruten også rene verdslige portretter. I tillegg, tilstedeværelsen av hoffet i [[hertugdømmet Burgund]] som tilsvarende i [[Urbino]] og andre italienske byer gjorde det mulig for hoffmalere å blomstre. Malere ble også i økende grad mer selvbevisste om deres posisjon i samfunnet; de signerte sine verker stadig oftere, malte selvportretter og ble kjente på grunn av deres kunstaktivitet.

En av de mer opplagte forskjellene er påvirkningen av den klassiske [[antikken]]. Denne er langt mindre framtredende i nord og kom ikke inn i nederlandsk maleri før på [[1500-tallet]]. I Italia kom de radikale endringer i [[arkitektur]]en, [[skulptur]]en og [[filosofi]]en mens revolusjonen i nederlandsk kunst var hovedsakelig forbeholdt maleriet.<ref>Janson, H.W.: ''Janson's History of Art: Western Tradition''.</ref> Gotisk arkitektur forble den dominerende stilen gjennom hele 1500-tallet.

[[Fil:Eyck madonna rolin.jpg|thumb|Jan van Eyck: ''Kansler Rollins madonna'' <br />(1434-1436)]]Etterhvert som Brugge kom bakgrunnen som et kunstsentrum rundt år 1500 og Antwerpens posisjon økte tilsvarende ble det manifestert et skifte som kunsthistorikere har karakterisert som «Antwerpen-manierismen». Skjønt hovedsakelig anonym og kun aktiv fra [[1500]] til [[1530]] markerte disse malerne slutten på den tidlige nederlandske maleriet og overgangen til neste stadium. Antwerpen-manierismen har fått sitt begrep til tross for sin italienske påvirkning, ettersom de er antatt å representere en latent, gotisk stil preget av nederlandske tradisjoner fra det foregående århundret.<ref>Brink, Peter van den, Kristin Lohse Belkin, og Nico van Hout: ''ExtravagAnt!: A Forgotten Chapter of Antwerp Painting, 1500-1538'': Catalogue. Antwerp: Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, 2005: Dette var språket til manierismen popularisert av [[Walter Friedlaender]] i hans bok ''Mannerism and anti-mannerism in Italian painting'', et av de første forsøk på å definere [[manierisme]]n.</ref>

For maleriet i perioden etter 1500 og før [[åttiårskrigen]], Se artikkelen ''[[Nederlandsk og flamsk renessansemaleri]]''.